Footy - sport for ekte menn?

Fredag kveld tok jeg en pause fra lesing og skriving og ble med Silje og Australian Studies klassen hennes på Footy kamp. Det ligner på en blanding mellom rugby og amerikansk fotball, bare uten alt beskyttelsesutstyret. Herlig brutalt og får europeiske fotballspillere til å se ut som små grinegutter. Når disse gladiatorene går i bakken reiser de seg med en gang og løper videre og skubber til noen andre.
Jeg har funnet ut hvordan J.K Rowling kom på ideen med Rumpeldunk banen, for dette er akkurat slik jeg hadde forestilt meg banen så ut!
(Maria; jeg følte jeg var på Verdenscupen og satt og ventet på sopelimene og de grønne alvene)


I to timer hørte vi på en svært entusiastisk supporter bak oss som hadde deskriptive ytringer ganske ofte.

Vi prøvde å finne ut av reglene, men det var ikke så enkelt.


Alltid noen som er veldig engasjerte

Etterpå gikk vi på Starbucks og prøvde å få varmen i oss igjen.
Ellers; Statusupdate når det gjelder skolearbeid:
1. I dag har jeg levert siste oppgave i journalistikken og krysser fingrene for at jeg skal stå på den. Har i det minste ikke jukset denne gangen. (Juks og juks, jeg tok en liten hvit løgn sist, men ingen sjekket opp i det så det gikk bra).
2. Holder i skrivende stund på med Cybersociety oppgaven min. Er kommet til 648 ord av 2000. Så jeg er jo i gang.
3. Så det som gjenstår nå er Net Communications oppgaven min (2000) + rapport i journalistikken (800 ord).

En uke igjen til sommerferie (eller vinterferie alt ettersom hvilken side av kulen du er på). Hurra!

Telyset som ble til et lite kubbelys

Jess da! Statusupdate:

1. Omtrent ferdig med Lifestyle & Consumer Culture. Har alle ordene i boks,sånå er det bare til åfå noen tilå hjelpe meg litt medspråket og se gjennom den. Innlevering 9.juni.
2. Etter en del diskusjonpå NetCom bloggen fant noen andre ut at total ordmengdepå 1600 ord er umuligåfå til. Derfor er det ingen som bryr seg om det. Leveres i morgen. Gleder meg tilåfå
ut av sinn.
3. Jah, ellers ingen videre utvikling. Skal begynnepå Cybersociety oppgaven min tror jeg.

Dette tytet er mest for min egen delså klarerå holde styrpå sakene mine. =)

Telys i tunnellen

Jeg kan når jeg vil.
Eksamens- og innleveringsstatus:

1. Jeg har fått en ramme på nettsiden min. Nå er det forsåvidt bare å hive innpå teksten og litt småplukk. Godt fornøyd med meg selv. Stort sett klart det helt selv. Har bestemt meg for å bytte tema fra "Piracy" til "Citizen Journalism". Det har jeg jo skrevet om noe før så tror at det skal bli barnemat.

2. Jeg har skrevet alle 8 seriøse blogginnleggene som kreves. Problemer er nå at de TILSAMMEN skal være på omlag 1600 ord. Jeg har i dette øyeblikk 2766 ord og ikke muligheter for å redigere lenger. Det betyr at jeg må skrive nye. Noe som blir et paradoks i seg selv, for du får kjipere karakter dersom du har skrevet alle 8 innleggene siste dagen før innlevering (fredag). Kanskje de ikke merker at jeg har 3000 ord i stedet for 1600? Dessuten er ikke 200 ord så mye å utfolde seg på og vise innsikt i et emne på.

3. Har skrevet to mailer og gjort litt mer research i journalistfaget.

4. Ingen videre utvikling i de to resterende fagene.
5. Jeg har lastet ned hele sesong 4 av Bones og sett ferdig sesong 5 av Frustrerte Fruer.

Nei, sånn går no dagan

I annledning eksamensinnspurten burde jeg sette opp en plan over hvordan jeg skal fordele tiden min frem mot 9.juni. For å unngå slike kræsj som jeg hadde i går (mandag) hvor det ble litt overload og kosing med gulvet (igjen...). Dersom noen skulle ha noe motivasjon til overs mottas det med takk, og gjerne med ilpost.

Fredag 29.mai: innlevering i NetCom(munications) - skrive ferdig 3 seriøst gode blogginnlegg med faglig relevans. Har gjort 5 som ikke er av skrytelig kvalitet. Dette er 1.prioritet frem til fredag.

Tirsdag 2.juni: innlevering i Writing Journalism. Som jeg ikke har begynt på. 1500 ord ca. Litt usikker på prioriteringen på denne. Er det noe vits?

Mandag 8.juni: innlevering i Cybersociety. 2000 ord. Ikke begynt på.

Tirsdag 9.juni:
-Lifestyle & Consumer Culture - 2500 ord hvor jeg har skrevet 1618 ord (Litt hurra) og;
-NetCom - webessay (lage en nettside som ser ok ut og i tillegg har faglig tekst på 1500-2000 ord). Så vidt begynt på nettsiden men grunnet lite kunnskap om å lage nettsider har jeg en del ideer, og lite faktisk materiale.
- Writing Journalism - Rapport- 800 ord om hvor jeg skal reflektere litt om hvordan det har vært å være journalist i 12 uker. Lite prioritert og kan tas til sist.

Klemmer og klapp på skulderene tas også i mot. Dette er gøyere å bruke tiden på....

Om action i hverdagen

"Hey, you need to come down! The building is on water!"

Litt action i hverdagen skal det være. Jeg hadde akkurat åpnet en bok, noen dokumenter og skulle til å konsentrere meg. Det vil si, til det bryter ut en voldsom uling i leiligheten min. "Hva har jeg gjort nå?". Ikke laget jeg mat så det kan ikke være det. Ute i gangen står en forvirret jente, "Er lyden i din leilighet og?" spør hun. "Ja, jeg tror kanskje vi skal gå ut...". I trappeoppgangen regner det fra taket. Selv om vi ikke skal ta heisen in case of fire så gjorde vi det.

Obs: kontroller lydnivået før du trykker på Play.
Eller la være, og hopp like høyt som jeg gjorde.


Nede i lobbyen var det innendørs basseng. Så kommer brannvesenet. Gjett om jeg er glad for at det ikke var meg som var på jobb her i dag. *Stress*
Nå skal jeg på Ikea og spise kjøttboller. Juhu!

Nasjonalfeiring

Vel overstått 17.Mai og gratulerer med seier i Melodi Grand Prix.

Det har gått litt tregt med oppdatering her på andre siden. På tirsdag oppdaget jeg at det nærmet seg semesterslutt, og at jeg har skikkelig mye å gjøre og skikkelig dårlig tid. Siden det har jeg egentlig tilbrakt hvert eneste våkne øyeblikk på biblioteket på skolen.


Søndag morgen, 17.Mai 2009 tok jeg på meg strømpebukse, kjole og den røde, hvite og blå sløyfen som har lagt i skapet siden februar. Tok trikken til den svenske sjømannskirken, møtte Silje og mange lusekoftekledde mennesker med norske flagg.

Jeg fikk ikke med meg så mye av gudstjenesten fordi en liten gutt foran meg synes det var utstyrtelig morsomt å hive bamsen sin på meg. Jeg og synes jo det var morsomt.

Etter gudstjenesten sang vi "Ja, Vi Elsker", hørte på noen taler, hilsner fra Harald og Sonja og så gikk vi i tog! Vi hadde politieskorte og alt mulig. Jeg er sikker på at naboene var skikkelig glad i oss der vi marsjerte rundt søndag morgen med korpsmusikk (litt spesielt at de spilte ABBA da gjerne...). 17.mai toget var preget av mangfold. Norske, svenske, australske, asiatere, og alle generasjoner var representert.

Disse to virket som ekte Norge fans. Snakket engelsk, stilte opp i strikket uniform med australsk og norsk flagg.


Etter vi hadde gått i tog spiste vi pølser, kake og drakk kaffe og brus. Etter hadde sagt gratulerer med dagen til alle jeg hadde snakket med, ledd litt av bandet sin ABBA spilling dro jeg hjem. Litt rart å være den eneste på gaten med 17.mai sløyfe på selveste 17.mai. Jeg ringte en del hjem og hørte tog, russ og buekorps i bakgrunnen.

Litt senere var det middag i Powerhouse ved Albert Park. Tre retters middag, fri bar, og salg av lodd. Maten var god og i lotteriet ble det loddet ut norske matvarer. Silje fikk en pose betasuppe av en danske som vant. For han var det jo bare suppe, for Silje var det gull verdt.

Studentpresten holdt en tale, og vi lurte på om han var påvirket av alkohol. Etter litt diskusjon var det noen som påstod at han alltid var sånn. Så danset vi til Aleksander Rybak's Fairytale og var litt stolte over at vi hadde vunnet MGP.

Deretter ble vi hentet av busser og kjørt til et utested i Chinatown. Der danset vi til mer norsk musikk, og hadde det ganske kjekt og det ble en sen kveld. Mandag skulket jeg forelesningen. Men det er jo bare 17.mai en gang i året hva?

Men, da stikker jeg på biblioteket igjen... Siste innlevering er 9.juni så jeg får henge i.

Dududududududu *POSSUM-MAN!*

Som jeg har nevt tidligere pleier jeg å henge i parken når været er ok, og det har vel hendt et par ganger at jeg har jogget litt rundt parken sånn på kveldstid når det er mørkt og ingen ser hvor teit jeg ser ut når jeg forsøker å løpe. På mine vandringer har jeg truffet på Possum-mannen.

Possum-mannen er litt av en karakter. Han faller i samme kategorien som hun som går rundt i byn og har en farge på klærne sine for hver dag i uken, og han som går i fjellveien i legger steiner.

Possum-mannen heter Dave, men han vil ikke fortelle meg etternavnet sitt. Han snakker en veldig spesiell dialekt, hvor den er fra vet jeg ikke, men det er hvertfall ikke Melbourne.
Dave snakker til possumene som man ofte snakker til babyer. I over fem år har han gått i parken hver dag etter mørkets frembrudd og gitt possumene mat.

Han snakker om baby-possumer, mamma-possumer og at de fryser når det regner. Da må Mamma-Possumen passe på Baby-Possumen. Når possumene dør, begraver han dem borte med vannet. Når han finner en possum som er syk tar han den med seg hjem og gir den varm melk til den er frisk igjen. Han vet at den er frisk når den går amok på badet, og kommer inn i stuen med kartongesken, som fungerte som seng, på hodet. Da tar han den med seg tilbake til parken og slipper den løs sammen med resten av possum familien sin.

Dave forteller at det var Park Rangersene som ga dem mat før han begynte å gjøre det. Jeg tviler egentlig litt på dette. Possumene blir av ganske mange sett på som skadedyr på lik linje med rotter. De spiser alt de kommer over, også blomster og trær.

Det er helt tydelig at gruppen av australske brush-tail possumer kjenner Dave igjen når han kommer med mat. De vrimler sammen i en stor gruppe og tygger på alt de kan komme over. En av dem tester om skoene mine er spiselige, en annen ser om kulepennen jeg holder i hånden går ann å fortære.

- Jeg kommer til å beskytte og ta vare på dem så lenge jeg er her, sier Dave, det ene øyet ser på meg når han snakker, det andre stirrer på en possum som løper forvirret rundt i sirkel med en tom hermetikkboks på hodet. Akkurat som på tegnefilm. Det er rundt 50-60 possumer i parken mener han, men det må jo bli dyrt å holde så mange possumer med mat hver dag.

- Noe av maten får jeg av supermarkeder, noe av naboer. Av og til så har suppekjøkkenet til de hjemløse noe mat til overs som jeg får, av og til kjøper jeg det selv. Noe tar jeg til meg selv, men mest til dyrene. Noen ganger ser jeg etter mat i bosset, men det må gjøres på dagtid for det er farlig å gjøre når det er mørkt. Det kan være sprøyter og sånt der.

En av possumene står på bakbeina og strekker seg opp mot hånden til Dave for å se om han har noe mat. Lukten er, ... spesiell. Kanskje det er lukten av de tredve possumene som kryper rundt Dave. Kanskje ikke. Jeg prøver å ikke la meg affisere av det.

Possumene spiser hovedsaklig grønnsaker. - Jeg gir de brød og, men det er ikke bra for magene deres.
På bakken ligger det tomme Heinz' spaghetti bokser. Samme som jeg hadde til middag for noen uker siden. Det smakte ikke noe godt.
- Av og til lager jeg skikkelig suppe til dem, og hiver oppi masse godt. De liker suppe, spesielt med bananer i. Det er ikke nok insekter og sånt i parken til at possumene kan klare seg selv.

Possumene er avhengig av meg, sier han. - Noen av naboene kjefter på meg for at jeg mater dem. "Hva skal de gjøre den dagen ikke du er her lenger?" sier de. Noen ganger bekymrer han seg over om de har fått nok mat i dag. Og det kan hende han drar tilbake og ser til dem en gang til.

- Det er viktig å holde et rikt dyreliv i parken. Tenk på alle turistene som kommer og vil se ville australske dyr. Og turistene er jo viktig, for de holder økonomien i gang.
Turistene pleier å stoppe opp, slå av en liten prat og ta noen bilder.

-Det er noen som stopper opp og ser på dem, men mange som bare går forbi og. Du vet, de har jo vært på arbeid hele dagen og vil hjem til familiene sine.

Dave liker å mate possumene i parken, for man må jo ha en hobby. Og det er ikke alltid at det er noe bra på TV. Han trenger hverken iPhone, Blackberry eller andre fancye duppeditter, han har jo possumene. Han har medfølelse for alle dyr, men han liker ikke hunder noe særlig. Han irriterer seg over hundeeiere som ikke har bånd på hundene sine og lar hundene jage possumene.

Når Dave først begynte å mate possumene var noen av dem litt skeptiske, men etterhvert har de blitt tammere. Possumene er ikke sjenerte lenger, og når jeg sitter meg ned på huk kommer det tre stykker tassende mot meg for å se om jeg har noe som går ann å spise. - Biter de? spør jeg litt engstelig. Av og til når jeg jogger om kvelden står de å ser dumt på meg, uten å flytte seg en milimeter, selv om jeg kommer løpende rett mot dem.

De som driver parken har ingen anelse om hva Dave driver med.
-De er her aldri her likevel. De la ut mat til dem på dagtid, men det er jo nytteløst. Da sover de jo. Det er om kvelden de er våken og vil spise.

De fleste som går forbi er positive til at Dave mater dem. Bare noen få er negative. - De ser på dem som pestdyr, og da sier jeg til dem at det er DE som er pestdyr.

Dave bryr seg ikke om hva alle andre mener, han har possumene og det er alt som betyr noe.

Wicked!

Cirka en gang i året gjør jeg noe som får meg til å følge meg litt kultivert. Som de gangene jeg har gått på teater. I år var det musikal som stod på listen. Silje sendte meg en tekstmelding her for en stund siden om jeg ville være med på musikal og se Wicked. - Ja, det har jeg lyst til. Vi hadde jo snakket om det tidligere, og nå nærmet deg seg slutten på forestillingen.

Så Silje tok med seg mexicanerne (Sorry, jeg husker ikke navnet på alle), en amerikaner og jeg dro med meg Østerrikeren. Wicked er musikalen om hva som egentlig skjedde i Trollmannen fra OZ. Masse morsomme referanser til filmen, og moralen var vel at ikke alt er slik det egentlig ser ut som, for heksen var jo egentlig snill. I pausen drakk vi Ozmopolitan, grønn slushdrink i blinkene martiniglass. Ja, jeg fikk ta med meg glasset hjem. Hvor kultivert er ikke det da?

Jeg har gjort noe annet intellektuelt også. Jeg har sett en utstoppet hest på Museumet. Litt blandete følelser når det gjelder å stoppe ut hester, tror ikke Smajken kommer til å stå på pynt etter han en gang vandrer videre.

Hver mandag går meg og Østerrikeren på kino. En av de mindre kinoene (som ligger 10 min fra der jeg bor) har spesialtilbud om mandager hvor du bare betaler 6$ for filmen. Østerrikeren tar dette veldig seriøst, og allerede tirsdags ettermiddag pleier jeg å få tekstmelding om hvilken film vi skal se neste uke.

På søndag er det 17.Mai og gjett om jeg gleder meg! Det blir gudstjeneste i svenskekirken, etterfulgt av tog, pølser flagg og sang og tre retters middag. (Trodde aldri jeg skulle skrive ordet 'gleder meg' og 'gudstjeneste' i samme sammenheng). Silje har fått 17.mai pakke med flagg og sløyfer. Jeg har ikke fått noen pakker. Men jeg hadde med meg min 17.mai sløyfe når jeg reiste hjemmefra.

Skolen begynner å bli hektisk, og jeg innser det samme som jeg gjør hver gang det nærmer seg slutten: at jeg har gjort for lite underveis og kan melde meg inn i Foreningen for Skippertak i år og. Jeg kjenner at jeg begynner å bli ganske skolelei etterhvert, det har tross alt gått i ett siden jeg var 7. Så til høsten blir det hvertfall pause. Jeg har begynt å se etter jobber, og hvis det er noen som vet om noe er det bare til å gi en lyd.

Like sand through the hour-glass, so are the days of our lives.

Forrige lørdag var det vinsmaking med ANSA Melbourne, men en annen litt større event foregikk i byn også. ANZAC day er Australias versjon av 17.mai hvor de feirer og minnes de som har kjempet for Australia. De går i tog, har korps som spiller trommer og krigsveteraner som vinker fra veteranbiler i toget. En og annen sekkepipe har de også.
Dette gjorde at det ble litt vanskelig (og generelt dårlig planlagt fra arrangørene sin side) at en liten gruppe nordmenn skulle møte på det stedet som tilsvarer festplassen midt i travleste prosesjonstid. Men etter litt om og men (Australia og Meg i et nøtteskal det der...) så fant vi de andre nordmenne og vi kom oss avgårde mot Yarra Valley hvor det er flust av vingårder. vi var innom tre steder og fikk smake på vinene deres. Av en eller annen grunn ble vinene bedre og bedre etterhvert som vi smakte. Det var vel bare våre kunnskaper om vin som aksellerte grådig fort.
På kvelden tok meg og Silje en tur til St.Kilda hvor vi fikk ristet litt på halefjerten (til 16$ drinken!! Aj aj aj). I drosjen på vei hjem løste meg og den asiatiske drosjesjåføren verdensproblemer. Eller, han snakket masse, jeg nikket bekreftende av og til.
Resten av uken har gått litt så som så, jeg stod på en innlevering, og den andre snakker vi ikke om. Torsdag var meg og Silje med på pubcrawl og fikk sett noen av de litt mer gjemte barene. Vi var nesten 200 påmeldte, så det ble ganske fullt overalt.

I dag har jeg testet ut gambling på hesteveddeløp.
Tror ikke gambling er min kopp te i det hele tatt. Jeg er dårlig i kortspill, dårlig på spilleautomater og dæven døtte meg ikke noe god på hesteveddeløp heller. Eller, jeg vant 4$ og 20 cent da denne hesten vant!

Uflaks for meg så var ikke oddsen så høy. Den vant med god margin, så det hadde den sikkert gjort det før.
25$ fattigere gikk meg og Silje på svenskehandel. Ja, du leste rett. Svenskehandel.
I skrivende øyeblikk koser jeg meg med Malaco's Snører, Daim og Jungelskrik. Vi besøkte den svenske sjømannskirken hvor vi kunne kjøpe hot-dog og svensk snop. Vi sa vi kom tilbake på 17.mai. Håper de kan bestille inn noe Toro til ders.
Ellers har vi hatt veldig fint vær i dag, og skikkelig høststemning.