På den andre siden

Movin on

2009-08-06T05:23:00.002+10:00

Da ønsker jeg alle mine trofaste lesere velkommen til min nye freshe blogg : http://kamillalund.blogspot.com/

Så det så

Facebook og styresett

2009-07-09T10:16:00.002+10:00

I en diskusjon om hvordan Hong Kong er styrt kom vi frem til denne enkle måten å forstå det på:

"Dersom Hong Kong hadde Facebook ville relationship statusen dens vært 'In a relationship with Great Britain, but it's complicated' - 'Hong Kong and Great Britain ended their relationship' - 'Hong Kong is now in a relationship with China, and it is complicated' "

Jeg har stått i alle fagene så då var vel bacheloren i boks!

Eg har no hoppet i fallskjerm eg.

2009-07-04T18:21:00.003+10:00

Eg har no hoppet i fallskjerm i Isengard (der hvor de filmet Ringenes Herre)

12,000 fot over bakken! Crazy-Milla

Great Ocean Road

2009-06-28T16:37:00.005+10:00

Som det rolige og avbalanserte individet jeg er så har jeg mestret enda en utfordring. Nemlig å kjøre bil i Melbourne Sentrum.

Torsdag morgen hentet vi bil i St.Kilda - uten å forsove meg denne gangen - og skulle ta fatt på Great Ocean Road. Men så hadde Silje glemt Melbourne boken sin hjemme, og hun bor ikke så langt unna St.Kilda så vi skulle bare svippe innom og hente den. Akkurat det var lettere sagt enn gjort. GPS'en visste ikke hvor Silje bodde, og jeg lurte litt på om ikke Silje visste heller. Hehe. Etter å ha fulgt prøv/feil metoden i nesten en time fant vi ut at det var best å gi opp og dra til flyplassen for å hente Ingebjørg. På vei dit var vi nesten nær døden (overdrivelse, slepp off) tre ganger, spesielt da Milla nesten kjørte mot trafikken. Jeg mener at så lenge jeg ikke har hindret noen, skadet noe(n), og ikke blitt tutet på, at det er rimelig vellykket. Når vi kom til flyplassen var nervene litt slitte og Milla måtte ta seg en liten luftetur på egenhånd. Stakkars Ingebjørg måtte smøre seg med tålmodighet mens hun ventet på oss.

Men for all del, vi har akkurat begynt. Det å betale en parkeringsbillett kan høres enkelt ut, men for noen kan det være en virkelig, ehm, erfaringsrik opplevelse. Hehe, Silje, jeg ler når jeg skriver dette. For å bruke uttrykket som har vært flittig brukt de siste månedene - 'Det holdt på å bli litt dårlig stemning'. Men etter vakten kom og fikk kredittkortet til Silje ut av maskinen der hvor man kjører ut av parkeringsplassen var vi klar for Road Trip alle mann.
Det som begynte med "Yeaaah, Road Triiipp!!!! Wuuuu!!" ble etterhvert "wu..råod trip. yey".

På første stoppet fikk vi oss en ny venn. Lille Lucky som var 4 år hadde fine krøller og var også på road trip. Han fikk se på bildene på kameraet mitt, og hadde magiske sokker. Jeg tror han hadde mest lyst til å være med de snille ladiesene på tur enn med moren sin.

Det var mye å se på veien, men vi hadde en ide om at vi skulle være med de tolv apostlene ved solnedgang slik at vi fikk gode bilder. Vi stoppet med et fyrtårn og spiste lunsj, og deretter skulle vi rekke en ferge, nei, en solnedgang. Men samme stemningen. Det var litt vanskelig å ta inn tid når veien er veldig svingete. Jeg kjørte det jeg var god for, men likevel ble jeg forbikjørt av de innfødte. Takknemlig over at det var jeg som kjørte ellers hadde jeg blitt bilsyk. Men det gikk bra og det var ikke så mange klager.

Været oppførte seg litt merkelig på turen. Plutselig, ut at intet begynte det å blåse og bli skikkelig tåkete. Like fort som det dukket opp forsvant det igjen. Vi stoppet også der som det stod en bil i veigrøften og en amerikansk familie stod og pekte opp i trærne. Seks koalaer så jeg! Uten at det var i en dyrepark denne gangen.
Omsider fremme med de tolv apostlene fikk vi til en liten fotoshoot før det ble mørkt. Vi fikk en kinesisk turist til å ta hoppebilder av alle fire mens resten av familien tok bilder av oss med mobiletelefonene sine og filmet det med videokamera.

Deretter skulle vi finne et sted å sove for natten. Vi fant et lite hostel i en pittepittepitteliten bygd. Vet ikke om det er kvalifisert til bygd en gang. Hostellet var egentlig et tilbygg til et helt vanlig hus. Men de var veldig gjestfrie og hyggelige. Vi spiste middag på den lokale pub/restaurant/pizzasjappe/bottle shop'en (Hun var ikke like gjestfri og hyggelig). Etter middag gikk vi tilbake til rommene våre og midt i en samtale ca klokken 20:00 sluknet jeg.

Frisk og rask og uthvilt la vi ut på veien igjen og jeg hadde så lyst til å se hvaler! Men hvalene var dessverre ikke hjemme denne dagen. Litt skuffet kjørte vi videre, spiste lunsj i Warrnambool og la turen hjemover til Melbourne igjen. På kvelden disket Silje opp med kengurumiddag og det var ikke så gale dere! Cred til Silje, Randi og Ingebjørg og sorry for at jeg var litt sen og at det igjen "holdt på å bli litt dårlig stemning". Så dro vil til Brunswick til 90'tallsmusikk stedet og kunne nesten alle sangene utenat. Flere bilder finner du h er

I morgen reiser jeg til New Zealand! Så kanskje det blir updates neste helg..?

Relax - take it easy

2009-06-28T12:37:00.004+10:00

Silje: ka ska du gjere i dag då?
Kamilla: rydde og pakke litt.. sikkert ta meg en liten runde ut senere og kike på livet.

Hvor herlig er ikke det da?

Mate kenguruer

2009-06-24T12:20:00.002+10:00

Gjett om denne kenguruen satt pris på at jeg kom til Australia og matet den.. *smatt smatt*

Milla i et nøtteskall - kengurustyle

2009-06-23T19:28:00.001+10:00

Hvem har ikke alltid ønsket seg et bilde av seg selv hvor en gjør peace tegn på en kenguru?

Flere bilder fra turen til Phillip Island finner du her

Brighton Beach

2009-06-18T16:38:00.006+10:00

Brighton Beach er kjent for sine fargerike strandhytter og ligger ca en halvtime med tog utenfor Melbourne. Når det ikke er så tåkete som det var denne dagen går det ann å se skylinen til Melbourne i bakgrunnen.

Grunnen til at bildet nedenfor er litt skjevt er at jeg la det oppå vesken min og brukte selvutløseren. Og så hadde jeg veldig lyst til å legge ut dette fine bildet av meg på stranden. Det er litt manipulert (MS Paint, om du lurte)

Flere bilder finner du her

Ferietilstander

2009-06-15T15:47:00.002+10:00

Jeg har nå hatt skolefri i omtrent en uke og grunnet litt problemer med internetten min (og en spilleavhengighet) har jeg ikke fått oppdatert alle dere trofaste lesere *humre humre*. Beklager det.

Så... Tirsdag var da altså siste innlevering. Etter jeg hadde levert alle oppgaver og papirer gikk jeg og kjøpte Sims 3 og har egentlig brukt en del timer på å spille. Men ikke at det har stoppet meg i fra å gjøre noe mer aktivt altså!

Onsdag var Silje og meg på tur i The Gramphians. En fjellkjede drøye 2,5 -3 timer utenfor Melbourne. Her så vi sånn derre fjell og greier. Turguiden vår plasserte oss ganske fort som skandinaviere, og når vi sa vi var fra Norge spurte han om vi var fra Bergen. Spot on! Vi er litt utenfor turistsesongen, så vi var bare ti stk med på turen. Silje og meg tok en del hoppebilder slik at jeg kan fortsette den hysterisk morsomme filmen jeg har begynt på. Vi gikk vel en times tid i skogen og det var behagelig å ha noe annet enn asfalt under beina igjen. Når guiden "slapp oss løs i skogen" sa han høyt ut til gruppen at dersom det skulle bli noen problemer; Ask the Norwegians! Hehe, det var litt vittig. De hadde ikke hatt sjanse til å spørre oss for vi fliste forbi alle, opp til flere ganger. Vi måtte jo stoppe og ta bilder innimellom. Vi hadde gått i fjellet før vi. De andre hadde ikke så mye erfaring med det så det ut som. Når vi kom ned, lenge før alle de andre hadde vi fotoshoot med kenguruene. Så spiste vi lunsj, og deretter dro vi til en liten foss og tok flere bilder.
Siden jeg har litt problemer med internetten min så skal jeg prøve noe nytt når det gjelder deling av bilder. Hva skjer dersom du trykker her: http://www.facebook.com/album.php?aid=250307&id=726050402&l=806e7a6f91

Torsdag slappet jeg av, sov lenge, handlet, gikk til frisøren og klippet meg og spilte Sims.

Fredag var Silje, Nikoline og meg på Road Trip til Wilsons Promontory, en nasjonalpark tre timer utenfor byn. Jeg klarte jo å forsove meg, selv om jeg hadde alarmer på. Hehe, ingenting skaper god road trip stemning som å vente på meg i en liten time. He he he. Uansett, vi kom oss av gårde. Glad for at GPS'en er oppfunnet, selv om den prøvde å lure oss noen ganger. Silje og Nikoline fikk kjøre litt de og. Vi havnet på høyre siden av veien en gang eller tre alle sammen, men vi var flinke til å passe på hverandre. Noen var også veldig oppmerksomme på å gi beskjed når jeg måtte sitte på blinklyset, at det var rødt lys 250 meter fremme og at det lå et digert tre midt i veien. Shizez, tenk om jeg ikke hadde merket det. Men! Vi så tre wombater, to kenguruer, og en wallaby og masse masse papegøyer. Vi gikk en times tur på fjellet og var 558 meter over bakken, dro ned på stranden, hoppet litt og tok bilder.

Lørdag var jeg på tur alene til Werribee for å sjekke ut et stevne jeg hadde googlet meg frem til. Det var ganske vittig. Ikke helt som jeg hadde forventet, det var litt skolecup nivå, men de hadde jo kledd seg ut så det ble jo underholdene. De red i grupper på fire og en av gruppene hadde kledd seg ut som ABBA, og den ene hesten må være lillebroren til Smajk. Det var dønn likt i utseende og oppførsel. Bussforbindelsene ut til ridesenteret var på nivå med ytre øygarden, så det ble en del trasking. På veien fikk jeg selskap av en hund som ikke var så veldig glad for at jeg gikk forbi huset hans. Senere dro jeg ut til Silje hvor de hadde avskjedsfest, og så dro vi til St.Kilda og danset.

Søndag var Silje meg og Randi som er på besøk opp i Eureka Tower og så på utsiken over Melbourne og så slasket jeg på sofaen i fellesrommet og så Mad Max.
Tjah, det var vel den siste uken kort oppsummert. Jah, jeg var på kino og så Terminator filmen og, men husker ikke hvilken dag det var.

There should be a holiday for girls like me

2009-06-08T21:45:00.002+10:00

... Og i morgen så er det det!!! And I proudly present: nettsiden min i Net Communications. Ja, jeg har fått hjelp med den.
I morgen leverer jeg og så er det atter en gang ferie. *jogge rundt i sirkel og rope hurra*

Jump around

2009-06-05T23:10:00.003+10:00

Hva gjør du i Australia da? Neh, hopper litt rundt omkring.

Footy - sport for ekte menn?

2009-05-31T12:59:00.004+10:00

Fredag kveld tok jeg en pause fra lesing og skriving og ble med Silje og Australian Studies klassen hennes på Footy kamp. Det ligner på en blanding mellom rugby og amerikansk fotball, bare uten alt beskyttelsesutstyret. Herlig brutalt og får europeiske fotballspillere til å se ut som små grinegutter. Når disse gladiatorene går i bakken reiser de seg med en gang og løper videre og skubber til noen andre.
Jeg har funnet ut hvordan J.K Rowling kom på ideen med Rumpeldunk banen, for dette er akkurat slik jeg hadde forestilt meg banen så ut!
(Maria; jeg følte jeg var på Verdenscupen og satt og ventet på sopelimene og de grønne alvene)

I to timer hørte vi på en svært entusiastisk supporter bak oss som hadde deskriptive ytringer ganske ofte.

Vi prøvde å finne ut av reglene, men det var ikke så enkelt.

Alltid noen som er veldig engasjerte

Etterpå gikk vi på Starbucks og prøvde å få varmen i oss igjen.
Ellers; Statusupdate når det gjelder skolearbeid:
1. I dag har jeg levert siste oppgave i journalistikken og krysser fingrene for at jeg skal stå på den. Har i det minste ikke jukset denne gangen. (Juks og juks, jeg tok en liten hvit løgn sist, men ingen sjekket opp i det så det gikk bra).
2. Holder i skrivende stund på med Cybersociety oppgaven min. Er kommet til 648 ord av 2000. Så jeg er jo i gang.
3. Så det som gjenstår nå er Net Communications oppgaven min (2000) + rapport i journalistikken (800 ord).

En uke igjen til sommerferie (eller vinterferie alt ettersom hvilken side av kulen du er på). Hurra!

Telyset som ble til et lite kubbelys

2009-05-28T16:21:00.002+10:00

Jess da! Statusupdate:

1. Omtrent ferdig med Lifestyle & Consumer Culture. Har alle ordene i boks,sånå er det bare til åfå noen tilå hjelpe meg litt medspråket og se gjennom den. Innlevering 9.juni.
2. Etter en del diskusjonpå NetCom bloggen fant noen andre ut at total ordmengdepå 1600 ord er umuligåfå til. Derfor er det ingen som bryr seg om det. Leveres i morgen. Gleder meg tilåfå
ut av sinn.
3. Jah, ellers ingen videre utvikling. Skal begynnepå Cybersociety oppgaven min tror jeg.

Dette tytet er mest for min egen delså klarerå holde styrpå sakene mine. =)

Telys i tunnellen

2009-05-27T17:37:00.003+10:00

Jeg kan når jeg vil.
Eksamens- og innleveringsstatus:

1. Jeg har fått en ramme på nettsiden min. Nå er det forsåvidt bare å hive innpå teksten og litt småplukk. Godt fornøyd med meg selv. Stort sett klart det helt selv. Har bestemt meg for å bytte tema fra "Piracy" til "Citizen Journalism". Det har jeg jo skrevet om noe før så tror at det skal bli barnemat.

2. Jeg har skrevet alle 8 seriøse blogginnleggene som kreves. Problemer er nå at de TILSAMMEN skal være på omlag 1600 ord. Jeg har i dette øyeblikk 2766 ord og ikke muligheter for å redigere lenger. Det betyr at jeg må skrive nye. Noe som blir et paradoks i seg selv, for du får kjipere karakter dersom du har skrevet alle 8 innleggene siste dagen før innlevering (fredag). Kanskje de ikke merker at jeg har 3000 ord i stedet for 1600? Dessuten er ikke 200 ord så mye å utfolde seg på og vise innsikt i et emne på.

3. Har skrevet to mailer og gjort litt mer research i journalistfaget.

4. Ingen videre utvikling i de to resterende fagene.
5. Jeg har lastet ned hele sesong 4 av Bones og sett ferdig sesong 5 av Frustrerte Fruer.

Nei, sånn går no dagan

2009-05-26T14:49:00.006+10:00

I annledning eksamensinnspurten burde jeg sette opp en plan over hvordan jeg skal fordele tiden min frem mot 9.juni. For å unngå slike kræsj som jeg hadde i går (mandag) hvor det ble litt overload og kosing med gulvet (igjen...). Dersom noen skulle ha noe motivasjon til overs mottas det med takk, og gjerne med ilpost.

Fredag 29.mai: innlevering i NetCom(munications) - skrive ferdig 3 seriøst gode blogginnlegg med faglig relevans. Har gjort 5 som ikke er av skrytelig kvalitet. Dette er 1.prioritet frem til fredag.

Tirsdag 2.juni: innlevering i Writing Journalism. Som jeg ikke har begynt på. 1500 ord ca. Litt usikker på prioriteringen på denne. Er det noe vits?

Mandag 8.juni: innlevering i Cybersociety. 2000 ord. Ikke begynt på.

Tirsdag 9.juni:
-Lifestyle & Consumer Culture - 2500 ord hvor jeg har skrevet 1618 ord (Litt hurra) og;
-NetCom - webessay (lage en nettside som ser ok ut og i tillegg har faglig tekst på 1500-2000 ord). Så vidt begynt på nettsiden men grunnet lite kunnskap om å lage nettsider har jeg en del ideer, og lite faktisk materiale.
- Writing Journalism - Rapport- 800 ord om hvor jeg skal reflektere litt om hvordan det har vært å være journalist i 12 uker. Lite prioritert og kan tas til sist.

Klemmer og klapp på skulderene tas også i mot. Dette er gøyere å bruke tiden på....

Om action i hverdagen

2009-05-23T15:43:00.003+10:00

"Hey, you need to come down! The building is on water!"

Litt action i hverdagen skal det være. Jeg hadde akkurat åpnet en bok, noen dokumenter og skulle til å konsentrere meg. Det vil si, til det bryter ut en voldsom uling i leiligheten min. "Hva har jeg gjort nå?". Ikke laget jeg mat så det kan ikke være det. Ute i gangen står en forvirret jente, "Er lyden i din leilighet og?" spør hun. "Ja, jeg tror kanskje vi skal gå ut...". I trappeoppgangen regner det fra taket. Selv om vi ikke skal ta heisen in case of fire så gjorde vi det.

Obs: kontroller lydnivået før du trykker på Play.
Eller la være, og hopp like høyt som jeg gjorde.

Nede i lobbyen var det innendørs basseng. Så kommer brannvesenet. Gjett om jeg er glad for at det ikke var meg som var på jobb her i dag. *Stress*
Nå skal jeg på Ikea og spise kjøttboller. Juhu!

Nasjonalfeiring

2009-05-23T10:55:00.004+10:00

Vel overstått 17.Mai og gratulerer med seier i Melodi Grand Prix.

Det har gått litt tregt med oppdatering her på andre siden. På tirsdag oppdaget jeg at det nærmet seg semesterslutt, og at jeg har skikkelig mye å gjøre og skikkelig dårlig tid. Siden det har jeg egentlig tilbrakt hvert eneste våkne øyeblikk på biblioteket på skolen.

Søndag morgen, 17.Mai 2009 tok jeg på meg strømpebukse, kjole og den røde, hvite og blå sløyfen som har lagt i skapet siden februar. Tok trikken til den svenske sjømannskirken, møtte Silje og mange lusekoftekledde mennesker med norske flagg.

Jeg fikk ikke med meg så mye av gudstjenesten fordi en liten gutt foran meg synes det var utstyrtelig morsomt å hive bamsen sin på meg. Jeg og synes jo det var morsomt.

Etter gudstjenesten sang vi "Ja, Vi Elsker", hørte på noen taler, hilsner fra Harald og Sonja og så gikk vi i tog! Vi hadde politieskorte og alt mulig. Jeg er sikker på at naboene var skikkelig glad i oss der vi marsjerte rundt søndag morgen med korpsmusikk (litt spesielt at de spilte ABBA da gjerne...). 17.mai toget var preget av mangfold. Norske, svenske, australske, asiatere, og alle generasjoner var representert.

Disse to virket som ekte Norge fans. Snakket engelsk, stilte opp i strikket uniform med australsk og norsk flagg.

Etter vi hadde gått i tog spiste vi pølser, kake og drakk kaffe og brus. Etter hadde sagt gratulerer med dagen til alle jeg hadde snakket med, ledd litt av bandet sin ABBA spilling dro jeg hjem. Litt rart å være den eneste på gaten med 17.mai sløyfe på selveste 17.mai. Jeg ringte en del hjem og hørte tog, russ og buekorps i bakgrunnen.

Litt senere var det middag i Powerhouse ved Albert Park. Tre retters middag, fri bar, og salg av lodd. Maten var god og i lotteriet ble det loddet ut norske matvarer. Silje fikk en pose betasuppe av en danske som vant. For han var det jo bare suppe, for Silje var det gull verdt.

Studentpresten holdt en tale, og vi lurte på om han var påvirket av alkohol. Etter litt diskusjon var det noen som påstod at han alltid var sånn. Så danset vi til Aleksander Rybak's Fairytale og var litt stolte over at vi hadde vunnet MGP.

Deretter ble vi hentet av busser og kjørt til et utested i Chinatown. Der danset vi til mer norsk musikk, og hadde det ganske kjekt og det ble en sen kveld. Mandag skulket jeg forelesningen. Men det er jo bare 17.mai en gang i året hva?

Men, da stikker jeg på biblioteket igjen... Siste innlevering er 9.juni så jeg får henge i.

Dududududududu POSSUM-MAN!

2009-05-15T17:19:00.006+10:00

Som jeg har nevt tidligere pleier jeg å henge i parken når været er ok, og det har vel hendt et par ganger at jeg har jogget litt rundt parken sånn på kveldstid når det er mørkt og ingen ser hvor teit jeg ser ut når jeg forsøker å løpe. På mine vandringer har jeg truffet på Possum-mannen.

Possum-mannen er litt av en karakter. Han faller i samme kategorien som hun som går rundt i byn og har en farge på klærne sine for hver dag i uken, og han som går i fjellveien i legger steiner.

Possum-mannen heter Dave, men han vil ikke fortelle meg etternavnet sitt. Han snakker en veldig spesiell dialekt, hvor den er fra vet jeg ikke, men det er hvertfall ikke Melbourne.
Dave snakker til possumene som man ofte snakker til babyer. I over fem år har han gått i parken hver dag etter mørkets frembrudd og gitt possumene mat.

Han snakker om baby-possumer, mamma-possumer og at de fryser når det regner. Da må Mamma-Possumen passe på Baby-Possumen. Når possumene dør, begraver han dem borte med vannet. Når han finner en possum som er syk tar han den med seg hjem og gir den varm melk til den er frisk igjen. Han vet at den er frisk når den går amok på badet, og kommer inn i stuen med kartongesken, som fungerte som seng, på hodet. Da tar han den med seg tilbake til parken og slipper den løs sammen med resten av possum familien sin.

Dave forteller at det var Park Rangersene som ga dem mat før han begynte å gjøre det. Jeg tviler egentlig litt på dette. Possumene blir av ganske mange sett på som skadedyr på lik linje med rotter. De spiser alt de kommer over, også blomster og trær.

Det er helt tydelig at gruppen av australske brush-tail possumer kjenner Dave igjen når han kommer med mat. De vrimler sammen i en stor gruppe og tygger på alt de kan komme over. En av dem tester om skoene mine er spiselige, en annen ser om kulepennen jeg holder i hånden går ann å fortære.

- Jeg kommer til å beskytte og ta vare på dem så lenge jeg er her, sier Dave, det ene øyet ser på meg når han snakker, det andre stirrer på en possum som løper forvirret rundt i sirkel med en tom hermetikkboks på hodet. Akkurat som på tegnefilm. Det er rundt 50-60 possumer i parken mener han, men det må jo bli dyrt å holde så mange possumer med mat hver dag.

- Noe av maten får jeg av supermarkeder, noe av naboer. Av og til så har suppekjøkkenet til de hjemløse noe mat til overs som jeg får, av og til kjøper jeg det selv. Noe tar jeg til meg selv, men mest til dyrene. Noen ganger ser jeg etter mat i bosset, men det må gjøres på dagtid for det er farlig å gjøre når det er mørkt. Det kan være sprøyter og sånt der.

En av possumene står på bakbeina og strekker seg opp mot hånden til Dave for å se om han har noe mat. Lukten er, ... spesiell. Kanskje det er lukten av de tredve possumene som kryper rundt Dave. Kanskje ikke. Jeg prøver å ikke la meg affisere av det.

Possumene spiser hovedsaklig grønnsaker. - Jeg gir de brød og, men det er ikke bra for magene deres.
På bakken ligger det tomme Heinz' spaghetti bokser. Samme som jeg hadde til middag for noen uker siden. Det smakte ikke noe godt.
- Av og til lager jeg skikkelig suppe til dem, og hiver oppi masse godt. De liker suppe, spesielt med bananer i. Det er ikke nok insekter og sånt i parken til at possumene kan klare seg selv.

Possumene er avhengig av meg, sier han. - Noen av naboene kjefter på meg for at jeg mater dem. "Hva skal de gjøre den dagen ikke du er her lenger?" sier de. Noen ganger bekymrer han seg over om de har fått nok mat i dag. Og det kan hende han drar tilbake og ser til dem en gang til.

- Det er viktig å holde et rikt dyreliv i parken. Tenk på alle turistene som kommer og vil se ville australske dyr. Og turistene er jo viktig, for de holder økonomien i gang.
Turistene pleier å stoppe opp, slå av en liten prat og ta noen bilder.

-Det er noen som stopper opp og ser på dem, men mange som bare går forbi og. Du vet, de har jo vært på arbeid hele dagen og vil hjem til familiene sine.

Dave liker å mate possumene i parken, for man må jo ha en hobby. Og det er ikke alltid at det er noe bra på TV. Han trenger hverken iPhone, Blackberry eller andre fancye duppeditter, han har jo possumene. Han har medfølelse for alle dyr, men han liker ikke hunder noe særlig. Han irriterer seg over hundeeiere som ikke har bånd på hundene sine og lar hundene jage possumene.

Når Dave først begynte å mate possumene var noen av dem litt skeptiske, men etterhvert har de blitt tammere. Possumene er ikke sjenerte lenger, og når jeg sitter meg ned på huk kommer det tre stykker tassende mot meg for å se om jeg har noe som går ann å spise. - Biter de? spør jeg litt engstelig. Av og til når jeg jogger om kvelden står de å ser dumt på meg, uten å flytte seg en milimeter, selv om jeg kommer løpende rett mot dem.

De som driver parken har ingen anelse om hva Dave driver med.
-De er her aldri her likevel. De la ut mat til dem på dagtid, men det er jo nytteløst. Da sover de jo. Det er om kvelden de er våken og vil spise.

De fleste som går forbi er positive til at Dave mater dem. Bare noen få er negative. - De ser på dem som pestdyr, og da sier jeg til dem at det er DE som er pestdyr.

Dave bryr seg ikke om hva alle andre mener, han har possumene og det er alt som betyr noe.

Wicked!

2009-05-14T13:17:00.003+10:00

Cirka en gang i året gjør jeg noe som får meg til å følge meg litt kultivert. Som de gangene jeg har gått på teater. I år var det musikal som stod på listen. Silje sendte meg en tekstmelding her for en stund siden om jeg ville være med på musikal og se Wicked. - Ja, det har jeg lyst til. Vi hadde jo snakket om det tidligere, og nå nærmet deg seg slutten på forestillingen.

Så Silje tok med seg mexicanerne (Sorry, jeg husker ikke navnet på alle), en amerikaner og jeg dro med meg Østerrikeren. Wicked er musikalen om hva som egentlig skjedde i Trollmannen fra OZ. Masse morsomme referanser til filmen, og moralen var vel at ikke alt er slik det egentlig ser ut som, for heksen var jo egentlig snill. I pausen drakk vi Ozmopolitan, grønn slushdrink i blinkene martiniglass. Ja, jeg fikk ta med meg glasset hjem. Hvor kultivert er ikke det da?

Jeg har gjort noe annet intellektuelt også. Jeg har sett en utstoppet hest på Museumet. Litt blandete følelser når det gjelder å stoppe ut hester, tror ikke Smajken kommer til å stå på pynt etter han en gang vandrer videre.

Hver mandag går meg og Østerrikeren på kino. En av de mindre kinoene (som ligger 10 min fra der jeg bor) har spesialtilbud om mandager hvor du bare betaler 6$ for filmen. Østerrikeren tar dette veldig seriøst, og allerede tirsdags ettermiddag pleier jeg å få tekstmelding om hvilken film vi skal se neste uke.

På søndag er det 17.Mai og gjett om jeg gleder meg! Det blir gudstjeneste i svenskekirken, etterfulgt av tog, pølser flagg og sang og tre retters middag. (Trodde aldri jeg skulle skrive ordet 'gleder meg' og 'gudstjeneste' i samme sammenheng). Silje har fått 17.mai pakke med flagg og sløyfer. Jeg har ikke fått noen pakker. Men jeg hadde med meg min 17.mai sløyfe når jeg reiste hjemmefra.

Skolen begynner å bli hektisk, og jeg innser det samme som jeg gjør hver gang det nærmer seg slutten: at jeg har gjort for lite underveis og kan melde meg inn i Foreningen for Skippertak i år og. Jeg kjenner at jeg begynner å bli ganske skolelei etterhvert, det har tross alt gått i ett siden jeg var 7. Så til høsten blir det hvertfall pause. Jeg har begynt å se etter jobber, og hvis det er noen som vet om noe er det bare til å gi en lyd.

Like sand through the hour-glass, so are the days of our lives.

2009-05-02T22:13:00.006+10:00

Forrige lørdag var det vinsmaking med ANSA Melbourne, men en annen litt større event foregikk i byn også. ANZAC day er Australias versjon av 17.mai hvor de feirer og minnes de som har kjempet for Australia. De går i tog, har korps som spiller trommer og krigsveteraner som vinker fra veteranbiler i toget. En og annen sekkepipe har de også.
Dette gjorde at det ble litt vanskelig (og generelt dårlig planlagt fra arrangørene sin side) at en liten gruppe nordmenn skulle møte på det stedet som tilsvarer festplassen midt i travleste prosesjonstid. Men etter litt om og men (Australia og Meg i et nøtteskal det der...) så fant vi de andre nordmenne og vi kom oss avgårde mot Yarra Valley hvor det er flust av vingårder. vi var innom tre steder og fikk smake på vinene deres. Av en eller annen grunn ble vinene bedre og bedre etterhvert som vi smakte. Det var vel bare våre kunnskaper om vin som aksellerte grådig fort.
På kvelden tok meg og Silje en tur til St.Kilda hvor vi fikk ristet litt på halefjerten (til 16$ drinken!! Aj aj aj). I drosjen på vei hjem løste meg og den asiatiske drosjesjåføren verdensproblemer. Eller, han snakket masse, jeg nikket bekreftende av og til.
Resten av uken har gått litt så som så, jeg stod på en innlevering, og den andre snakker vi ikke om. Torsdag var meg og Silje med på pubcrawl og fikk sett noen av de litt mer gjemte barene. Vi var nesten 200 påmeldte, så det ble ganske fullt overalt.

I dag har jeg testet ut gambling på hesteveddeløp.
Tror ikke gambling er min kopp te i det hele tatt. Jeg er dårlig i kortspill, dårlig på spilleautomater og dæven døtte meg ikke noe god på hesteveddeløp heller. Eller, jeg vant 4$ og 20 cent da denne hesten vant!

Uflaks for meg så var ikke oddsen så høy. Den vant med god margin, så det hadde den sikkert gjort det før.
25$ fattigere gikk meg og Silje på svenskehandel. Ja, du leste rett. Svenskehandel.
I skrivende øyeblikk koser jeg meg med Malaco's Snører, Daim og Jungelskrik. Vi besøkte den svenske sjømannskirken hvor vi kunne kjøpe hot-dog og svensk snop. Vi sa vi kom tilbake på 17.mai. Håper de kan bestille inn noe Toro til ders.
Ellers har vi hatt veldig fint vær i dag, og skikkelig høststemning.

Rekordpåske!

2009-04-25T20:16:00.004+10:00

Aldri før har det vært høyere temperatur i påsken. Hvertfall for min del.

Eller, det begynte jo egentlig ganske dårlig. Torsdagkveld var som tidligere nevnt oppgaveskriving innspurt (som jeg stod på, Hurra), og fredag morgen var det tidlig opp og til flyplassen. Flyselskapet har sin egen lille terminal, som egentlig var en gammel hangar og satt sammen av noen containere og litt hønsenetting. Ingen grunn til uro av den grunn. Flyturen var den mest turbulente jeg har vært med på, og i det vi holdt på å lande trakk flyet brått opp igjen. Silje ropte på høyere makter og jeg lo. Slik som jeg pleier når jeg blir redd. Vi ble sirklende rundt i hvertfall 15 minutter til de fikk fjernet den enorme vannmengden på rullebanen slik at vi kunne lande.

Du vet når du reiser til syden, og varmen slår i mot deg når du går ut av flyet. Vel, slik var det her og, bare at sammen med varmen fikk du sterk vind og en del vann i fjeset og. Herlig. Ettersom flyet ble forsinket på vei ned mistet vi bussen til Airlie Beach. Den går to ganger for dagen og det var seks timer til neste avgang. Vi slo oss sammen med to franskmenn, en gutt og en jente som så omtrent like forvirret ut som vi gjorde. Kollektivtrafikk i den lille australske byen Mackay er ikke akkurat revolusjonerende. Så vi tok en drosje inn til "sentrum". I tillegg til at det til vanlig ikke er så mye å finne på i Mackay, er det enda mindre når det er langfredag.
Så i fire timer satt vi å spilte kortspill på Burger King sammen med franskmennene, mens regnet øste ned utenfor. Jeg tapte nesten hver gang.

Omsider kom vi oss på bussen til Airlie Beach. Silje og meg hadde ikke kjøpt billetter på forhånd, og godt var det siden vi ikke rakk den bussen vi egentlig hadde tenkt oss med. Bussjåføren ble litt forrvirret når vi skulle betale kontant, og det endte opp meg at vi fikk oss en gratis busstur til Airlie. Etterfulgt av en diskusjon om karma kom til å gjøre resten av turen sur for oss.

Karma opererer på mystiske måter, jeg tror hun tok litt hevn for at vi "snek" på bussen. Vi brukte en halv evighet for å finne rommet vårt på hostellet, romkameratene våre hadde røykt sokkene sine, og det var en seng for lite. Det var heller ikke flere laken igjen. Hvordan et stort hostell kan bli utsolgt for laken vet jeg ikke. Men ekkelt var det. Jeg fant ut at i natt sover jeg i bukse og genser. Vi gikk ut en tur sammen med franskmennene, spiste pizza og tuslet litt rundt i lille Airlie. Siden det var langfredag var det ingen steder som serverte alkohol, og dermed hadde de funnet ut at det var i grunnen like greit å stenge alle utestedene.
På rommet gikk sa Israeleren som reiste sammen med Saudi-Araberen at de trodde utestedene åpnet etter klokken tolv, for da var det jo ikke langfredag lengre. Uansett så lå alle å sov når vi kom tilbake til rommet, inkludert han som hadde røykt, i Silje sin seng. Vi vekket han vi og hev han på gulvet.
Etter å ha sovet en time og tre kvarter våknet jeg av at noe kilte meg i pannen. Jeg kan også erindre noe som kilte meg på armen litt tidligere og. Men når noe kravler meg i pannen, da våkner jeg. Det var ikke en edderkopp, for det hadde et hardt skall. Og lange antenner. Så jeg slo meg febrilsk i pannen til det forsvant, og kostet sengen min. Turte ikke å slå på lyset, for da ville jeg jo faktisk finne ut hva det var for noe. Noen ganger er det bedre å bare leve i uvisshet. Jeg tror det var en kakerlakk. Jeg synes det var slemt av karma å putte insekter i ansiktet mitt. Barnslig, rett og slett.

Neste morgen var det tidlig opp for å finne en tur vi kunne hive oss på. Vi ville jo snorkle og se delfiner. Vi bestilte oss en tur som kostet 160$. Det er 750 kr. Vi fikk beskjed om at vi skulle bli hentet klokken 8, det var enda tre kvarter til så vi kunne finne oss noe frokost i mellomtiden. Så ble klokken åtte, så ble den ti over åtte. Ti på halv ni. Vi gikk inn igjen der som vi hadde bestilt turen og spurte hvorfor vi ikke hadde blitt hentet enda. Litt over halv ni ble vi omsider plukket opp, og det var en tanke pinlig å gå ombord i en båt hvor det satt nesten førti andre turister og ventet bare på oss.

Vi ble kjent med to godt voksne kanadiske døtre som var på road-trip med deres mor som var hvertfall passert 75 år. Vi var ganske imponert over tempoet hennes, det var klatring i fjell og snorkling på korallrevet. Turen gikk ut til Whitsunday Islands og det så i grunnen ut som et postkort. Litt regn var det, men da gikk vi bare å badet så ble vi hvertfall ikke mer våt enn vi allerede var. Vi fikk utlevert "stinger-suits" som jeg regner med skal beskytte mot maneter og andre ting jeg er redd for. Vi lignet på to superhelter.

Tilbake i båten igjen fikk vi lunsj og det smakte med litt mat nå. Heldigvis slapp jeg å smake maten to ganger. Etter en heftig tur gjennom området de kalte "vaskemaskinen" var det to kinesere og en nordmann som fikk lunsjen i retur. Jeg er allergisk mot sånt jeg, så jeg studerte fjelltoppene og tenkte på gangetabellen. Etter vi omsider fant et sted hvor sjøen var litt roligere fikk vi snorkle på et korallrev. Sist jeg snorklet var jeg tretten år gammel og etter 20 sekunder i vannet lå jeg og hyperventilerte i snorkelen fordi jeg var redd for hai. Det gikk absolutt bedre denne gangen. Det var fisker i alle regnbuens farger, små stimer som fulgte etter deg og hvertfall 50 andre turister som svømte i kø og krasjet i hverandre etter tur. På et tidspunkt var det en kjempestor fisk som svømte rett under meg, og litt senere stod jeg face-2-face med den da noen hev uti noe brød som fiskene spiste. Akkurat da hadde jeg litt puls, men det er jo en populær turistattraksjon så det er jo veltrente fisker. Sant?

I Airlie Beach fant vi ut at det var en ny sjanse til å teste ut det berømte utelivet. Vi ble kjent med noen gutter fra Australia's Outback. De var morsomme, men samtidig har de en tendens til å forkorte alle ord og bite tennene litt sammen når de snakker, så det var ikke alt vi forstod. Vi spilte biljard med dem, og til slutt var det ingen som ville være på lag med meg. Jeg fikk en kule nedi, og det var den hvite. Det var litt flaut, for når jeg spilte med Stian var jeg mye flinkere. Til slutt ble jeg sittende alene igjen med gutta, og klarte å grine til meg en Jägermaister svettebånd med integrert Jägermaister laser. Er veldig fornøyd med akkurat den. Den passer godt inn i samlingen med Jägermaister genseren og Jägermaister huen jeg har hjemme som jeg også har klart å grine meg til. Heldigvis forble resten av turen ansikt-insekt fri.

Så er vi kommet til søndag; og vi tok buss til Proserpine Airport. Her finner du to innsjekkingsskranker, to flyselskap og to gater. Ikke Heathrow akkurat. På veien dit kunne vi se ville Wallabyer på markene og det var litt slik man forestiller seg det Australske livet.
Vi tok flyet til Brisbane, og siden det igjen, var helligdag gikk det ikke tog. Vi tok buss og fikk kjeft av bussjåføren for at vi ikke skjønte at han ropte etternavnet til Silje. Var jo ikke vår feil at han ikke klarte å uttale det riktig, for det gikk ikke ann å kjenne igjen. Han ble ganske sur i trynet. Uansett så kom vi frem til hostellet Silje har vært så flink å booket. Vi bodde på jenterom, og de andre jentene der hadde bodd der en stund. Jeg forstår ikke helt hvordan noen kan bo på et hostell i månedsvis uten noe fornuftig å gjøre på annet enn å feste. Jentene på rommet gikk ut for å feste om kvelden, og når meg og Silje dro mandag morgen var de fremdeles ikke kommet tilbake.

Mandag: Tog til Surfers Paradise. Her var vi heldig og fikk napp på det første hostellet vi prøvde. 18 $ natten på ti-manns jenterom. På rommet kunne alle snakker morsmålet sitt og forstå hverandre. Det var jo bare norske og svenske jenter. Trønderjenten tok sengen jeg skulle ha, men det gjorde ikke så veldig mye for jeg bare tok den under. Igjen var vi litt uheldig med været, men fikk tatt noen gode strandbilder i regnet. Vi er jo vanntett. Silje har skjønt at hestefeberen begynner å gå innpå meg, så vi hadde en ide om å finne en ridetur. Den vi hadde mest lyst til å gå på var utsolgt, så vi gikk for den brosjyren som ikke hadde blitt oppdatert siden begynnelsen av 80-tallet. Litt mistenksomt, men så lenge jeg får ri skulle jeg være fornøyd. Tirsdag morgen ble vi hentet kl 8. Litt frem og tilbake (frem og tilbake begynner å være en rød tråd her nede) kjørte vi i over en time ut i bushen. Stedet minnet litt om stedet man ser i Postmann Pat, og bilen vi satt i lagde like mange lyder som Postmann Pat sin. En og annen bomgiring og smell i eksosrøret.

Litt overraskende var det at det bare var en australier og en haug med japanere som drev dette stedet. Jeg fikk utdelt hesten "Blaze" siden jeg gikk rundt og skrøt over at jeg hadde hest hjemme i Norge og hadde ridd i 12 år. Kanskje jeg skulle gått litt stillere i dørene med akkurat dette. Det gikk bra, og "Blaze" gikk pent på tøylen gjennom hele skogen, helt til vi nærmet oss slutten. Det viste seg at "Blaze" og hesten foran ikke var så gode venner, og ut av intet mens jeg holdt på å ta av meg en genser fant de to ut at de skulle ordne opp i rangen. Så der lå jeg på bakken og tenkte at "Dette var rimelig flaut". Full fart oppå igjen, og så finner hesten foran meg ut at her så det jo egentlig litt deilig ut å rulle seg. Stakkars turist ble jo nesten skvist. Så finner en ponni litt lenger bak i rekken at det var den i grunnen enig ut og la seg ned med skrikene kineser gutt oppå seg. Jeg lo litt for meg selv. Selv om jeg hadde jo falt av jeg og.
Men det gjorde egentlig ikke noe at jeg falt av, for etterpå fikk jeg galoppere på marken mens alle de andre måtte skritte rolig rundt. Da var jeg fornøyd igjen. Japanerne hadde flyttet til Australia for å gifte seg og drive med hest, for det å ha hest i Japan var ganske dyrt.

Tilbake i Surfers Paradise spiste vi lunsj på Hard Rock Café. Jeg prøvde meg på Fish & Chips, og det blir en stund til jeg gjør igjen. Jeg tror jeg glemte et lite øyeblikk at jeg ikke liker fisk. Så reiste vi tilbake til Brisbane for å treffe Ingebjørg og Tomas. Ingebjørg var på felttur med skolen, så avtalen var at vi skulle ringe Tomas når vi kom til Brisbane. Så viste det seg at det telefonnummeret vi hadde fått var feil. Så vi gikk og vi gikk og vi gikk til vi snek oss inn på et Backpacker Hostell for å se om vi kunne få kontakt over internett. Overalt på hostellet var det norske stemmer og jeg var litt flau over å være norsk i ti minutter på grunn av blonde østlendinger som snakker alt for høyt med irriterende stemme. Vi fikk kontakt med Tomas og etter litt diskutering med indertaxisjåføren kom vi frem og da var det godt å sette seg ned i en sofa.

Neste morgen var det tidlig opp for å reise til Fraser Island. Sjåføren vår var 45 minutter forsinket, men etter litt om og men (igjen den røde tråden) kom vi oss avgårde. Firhjulstrekk buss viste seg å være nødvendig gjennom regnskogen. Det var mye humper. Karma kom snikende igjen og hadde fremdeles en torn i siden til oss etter den gratis bussturen vår. Air-conditionen var ødelagt i bussen, og etter en time var tskjorten min gjennomvåt av svette. Å sitte sammen med 15 andre i en buss uten air-condition er ikke å anbefale. Spesielt når det er steikende sol og 30 grader utenfor bussen. Vi kjørte på stranden og det var litt rart å kjøre i nesten 100 km/t på en strand. Over til Fraser Island måtte vi ta ferge og dette hadde vært noe å tenke på for enkelte fergekapteiner på Vestkysten i Norge. Her var det ingen fergekai. Det var bare ned med luken rett på stranden. Hadde vi hatt noe lignende på Os - Stord så hadde de sluppet å krasje i kaien titt og ofte.

Tre uker tidligere hadde det vært en syklon på øyen og det var svært steinete. Jeg var ganske imponert over hvordan bilene klartet over steiner og høye kanter. Kineserne i bussen hylte innimellom av skrekkblandet fryd. Vi stoppet et sted og så på et rødt sandfjell, tok noen bilder og kjørte videre. Vi stoppet inne i skogen og fikk vite litt om de forskjellige tresortene på øyen. Vi så også en dingo, og på Fraser finner du de mest renrasete dingoene i hele Australia. På fastlandet parer de seg med tamhunder og dermed blir dingoen utvannet. På Fraser Island har de gjerdet inn hotellene sine slik at dingoene ikke kan komme inn til hotellet, og sjåføren vår kunne fortelle om episoder hvor barn hadde blitt angrepet av dingoer. Så husk på hvis du noen gang treffer på en dingo må du ikke løpe. Da vekker du jakt-instinktene dens og den vil løpe etter deg og tro du er spisendes. Noe du mest sannsynlig er. Dersom jeg hadde truffet på en dingo tror jeg at jeg ville prøvd meg på en bestemt og streng "SITT!". Vet ikke om det hadde hjulpet, men det ville kanskje være verdt et forsøk.
Så badet vi dette herlige vannet. Jeg spurte om det var slanger her, og sjåføren/guiden vår svarte at: "Nei, de ble spist opp av krokodillene". Jeg tror han tøyset. Men vi kunne se baby-skilpadder her. Vi så ingen. Men derimot tok vi en del morsomme "hoppe-bilder".
På kvelden spiste vi middag, tok en runde i baren og gikk ned på stranden for å se på lysglimt i sanden. Jeg tror det var det samme som Myrill i Norge. Jeg var ikke så veldig imponert, men stjernehimmelen var nydelig.

Vi delte rom med tyske Hans og jeg synes egentlig litt synd på han som måtte bo på rom sammen med tre norske jenter. Vi prøvde å holde det på engelsk, slik at vi ikke holdt noen utenfor. Neste morgen var det tidlig opp og vi fikk se det berømte vraket på Fraser Island. Det hadde tidligere vært et transportskip mellom Australia og New Zealand, solgt som skrapmetall til Japan, røket under slepingen og landet på Fraser. Senere hadde det blitt brukt som bombeøving, men bare truffet en gang, derav den knuste enden av skipet.
Så badet vi i en elv, og det var ganske kaldt. Siden det var påskeferie var det ganske mange familier som koste seg med elven. Sjøen er farlig å bade i ettersom det er mye hai her, sterk strøm og høye bølger. Mange steder stod det folk og fisket på stranden. Vi reiste til et utkikkspunkt hvor det var mulig å se hai, men vi så ingenting. Fikk kjenne litt på høydeskrekken som jeg egentlig ikke har, men det var høyt og det var bratt og det var hai i vannet nedenfor og all logisk fornuft strider i mot å stå på stupet her.

Torsdag kveld var det tilbake i Brisbane og jeg begynte å kjenne at backpacker livet tar på. Fredag var det vandring i Brisbanes parker, og jeg er litt misunnelig på parkene Ingebjørg har rundt skolen sin. Hun har skilpadder i parken! Og masse rare papegøyer, fugler og øgler. Så sjekket vi ut priser på å leie bil, og fikk booket oss en leiebil. På kvelden spiste vi på en tyrkisk restaurant og der var det god stemning.

Lørdag morgen hentet vi leiebilen og la ut på road-trip til Byron Bay. Siden de tre andre ikke er vant til storbyen var det enstemmig for at jeg skulle kjøre. "Slike bygdetullinger som dere som ikke er vant til annet enn å kjøre ned til Coop'en og opp igjen" var det vel egentlig jeg kalte dem. Silje lo. Det var jo litt spesielt å kjøre på feil side av veien og sitte på feil side i bilen å kjøre. Men det gikk jo supert. Helt til en motorsykkel krasjet i oss. Karma slår til igjen. Heldigvis gikk det jo bra. For å ha det klargjort: Det var ikke min feil. Jeg stoppet for noen fotgjengere, og motorsyklisten var i en annen verden og så helt sikkert på noen damer på andre siden av gaten. Det gikk bra med han, han hadde et lite skrapsår på kneet og bilen hadde et lite merke etter dekket hans. Etter vi hadde fått tlf nr hans kjørte han videre på ett hjul og tøffet seg.

Vel fremme i Byron Bay, uten flere ulykker fant vi et sted å bo for natten. Vi slappet av på stranden og pleide brunfargen, og senere tok vi en tur til Fyrtårnet for å se på solnedgangen. På kvelden var det grilling og live musikk på hostellet. Grillingen var skuff, og det ble tidlig tomt for mat. Senere tok vi turen til utestedet "Cheeky Monkey" hvor du kan danse på bordene natten lang. Det var morsomt.

Søndag formiddag sjekket vi ut, hev baggene i bilen og slappet av på stranden til vi kjørte tilbake til Surfers hvor vi leverte fra oss leiebilen. Så spiste vi lunsj/middag før vi tok avskjed med Ingebjørg, Anna fra Slovakia og Tomas. Så tok meg og Silje bussen for å ta siste punkt på listen før turen bar hjem igjen til Melbourne. Øystein tok i mot oss med åpne armer, og det gjorde hunden hans Sammy og. Det var kjekt å være i hus med en hund igjen og hun var ganske lik på Lea i oppførsel. Kanskje hun var litt roligere. Jeg lærte henne å spille død, på norsk. Lesley (som er den australske samboeren til Øystein) trodde ikke noe på at Sammy kunne forstå hva jeg sa til henne. Selvfølgelig kunne hun det. Hun gjorde jo som hun fikk beskjed om.
Så dro vi til "Workers Club" og spiste middag. Og dette stedet var i en klasse for seg selv. Vi lo av de eldre damene som danset til live danskebåt musikk som om de var sytten år igjen. Så sløste jeg vekk 50 $ på spilleautomater. Vant ingenting. Deretter rånte vi rundt i Surfers i Lesleys lille Kia som er umulig å kjøre for fort med, med åpne vinduer og Britney Spears på full guffe. Jeg lo så jeg gren. Lesley fungerte som turguide og lærte oss masse små finurlige saker og ting om Australia og etter hans besøk i Norge i vinter hadde han en del morsomme historier og sammenligninger. Tilbake i huset deres så vi på Charmed før det var på tide å ta kveld etter en lang dag. Neste morgen kjørte verdens snilleste Øystein oss til flyplassen og dermed var påskeferien over. Tilbake i Melbourne, temmelig sliten rakk jeg akkurat hjem med sekk og bag før jeg gikk på skolen. Det har tatt meg en uke å skrive dette, og det var vel det jeg trengte for å komme til hektene igjen.

Annet nytt; Det er kaldt. Jeg har begynt å fryse for første gang siden februar. Jeg tror Bergen har gått forbi oss på temperaturmåleren og herfra er det bare nedover. Kjipern

Melkesjokolade og oppgaveskriving

2009-04-08T22:24:00.007+10:00

Den beste inspirasjonen til å skrive på bloggen er når jeg egentlig ikke burde, som nå. Jeg har innelvering på fredag, og jeg har ikke begynt på den enda. Vet egentlig svært lite hva oppgaven skal dreie seg om, og påskeferien min begynner fredag morgen. Da skal meg og Silje ta flyet til Mackay og være backpackere i litt over en uke.

I dag fulgte jeg Stian til flyplassen, misunner han ikke turen hjem. Og jeg er glad for at jeg skal ta turen hjem i to omganger, men det er jo lenge til enda.
Etter to og en halv uke med mest norsk-snakking er det tilbake til "virkeligheten". Engelsken er blitt stotrete igjen og det er på tide å putte nesen i bøkene og gjøre et skippertak før påske.
Jeg skal ha presentasjon i det ene faget mitt rett etter påske, å hjelpe meg hvor jeg gruer meg til det.

Sydney var ganske kjekt! Vi bodde på suite i 37.etg og så ned på maurene som gikk nede på gaten. Svømmebasseng, boblebad, badstue og god frokost. Selv om vi faktisk fant en kakerlakk i dusjen med svømmebassenget. Jeg klarte å dra med meg en noelunde motvillig Stian inn i "Chinese Gardens", han synes det var dødskjipt helt til han så alle øglene og firfislene som løp rundt på stiene der. Vi har også vært i Wildlife Park, Sydney Aquarium, Sky Tower (som IKKE var verdt pengene!!) og Taronga Zoo. Wildlife Parken var morsom; som du kanskje så på videoen på forrige post. Kenguruene var litt grinete på hverandre og holdt på å ordne litt på rangen i flokken så de sloss litt. De så ganske teite ut der de stod på halen sin og spente med bena.

Jeg har tatt 757 bilder i Sydney så det er litt vanskelig å velge bilder og finne de jeg vil ha.
Vi var litt uheldige med været, så vi fikk ikke sett Bondi Beach. Angrer på at vi brukte tid på å gå i Sky Tower, for det var ganske kjipt. Gammelt og slitt, og jeg lærte at hvis det ikke er kø inn på turistattraksjonen, så er det sannsynlig at det er en god grunn til det. Det var ikke Eiffeltårnet liksom. Sydney Aquarium var greit det og, men jeg tror jeg nærmer meg grensen for hvor mange dyreparker jeg gidder å se etterhvert. Taronga Zoo er en kjempesvær dyrepark, og det var ikke noe problem å bruke en hel dag der. De prøvde å skryte på seg noen seler og pingvinger, men Akvariet i Bergen slår de en god gang. De hadde to seler, og pingvinene var ikke noen steder å se. Bra fugleshow, med utsikt til Sydney Opera House og "den der broen". Tigeren de hadde var svært fotogen, og jeg tok bortimot 60 bilder av den! Solen gløttet frem etterhvert også, og så var det tid for å dra tilbake til Melbourne.
Vi hadde egentlig en plan om å leie bil og kjøre Great Ocean Road, men det falt dessverre vekk ettersom jeg plutselig kom på at jeg hadde en del innleveringer. Jeg leverte i tide, men jeg tror jeg har lagt den i feil kasse på Universitet. Håper de finner ut av det. Nyhetsartikkelen jeg skulle skrive i Journalistikkfaget falt i grus, så jeg måtte dikte opp en ny story. Håper de kjøper den, men det får vi se. Det er litt spennende med de første innleveringene, det kan jo være de gjør ting annerledes her nede, og jeg er litt spent på engelskgrammatikken min.. Vi får se!

I går var vi rundt å snokte litt i byen før vi gikk for andre gang på en dårlig italiensk restaurant. Tror ikke jeg gidder å gi den en tredje sjanse. Tok dette bildet og synes det var ukens beste

Kangarooo

2009-04-02T23:16:00.002+11:00

Jeg lover å skrive mer om turen til Sydney, men jeg har ikke tid til det nå, for jeg har en innlevering jeg MÅ begynne på.

Men jeg bare må dele denne med dere...

Haha!!

Australian Grand Prix Formula 1

2009-03-30T17:33:00.007+11:00

Etter en helg med svidd gummi og nedsatt hørsel var det tilbake til hverdagen og skolen. Vel, hvertfall skole i dag, og så reiser vi til Sydney i morgen tidlig.

Det er ikke så veldig lett å ta bilde av noe som beveger seg i 300 km/t

Flyshow

Nydelige Albert Park!

Kamilla skal bli Formel 1 kjører når hun blir stor, for hun er like høy som Luis Hamilton

Milla-in-melb @ Sunset

Bilder

2009-03-26T23:33:00.004+11:00

I går viste jeg Stian dyreparken, selv om jeg har vært der før tok jeg med meg kameraet denne gangen og. Her er noen av bildene

Lurer på om disse kjenner Lea?
De var hvertfall herlige!

Løvene fikk mat, det var litt kult

Kjempesvær skilpadde, disse kan bli over 200 år!

Vrroooooooooom!

2009-03-26T23:17:00.003+11:00

I dag var det endelig kickoff på månedens event. Og i følge besøket var det "Sykt, helt sinnsykt, sinnsykt, sinnnsykt, helt sinnsykt" (osv). Australia Grand Prix Formel 1 knuser Rudskogen ned i støvlene any day. Når vi kom inn på området tenkte jeg at "Pøh, ørepropper er for pyser", men etter Formel 1 bilen var på banen begynner jeg å forstå hvorfor de faktisk får solgt en del. Jeg har fremdeles ringing i ørene, og ved flere anledninger var det vanskelig å høre hva en selv tenkte. Langt mindre høre hva vi sa til hverandre. Mye gåsehud og mange ord som ikke egner seg på trykk. Alt i alt en kanon dag!

I dag var det bare en Formel 1 bil på banen. Sammen med to BMW'er. Første BMW'en fikk starte 1,40 min før F1 bilen, og det tok ikke lang tid før den ble tatt igjen.
Det var ikke likte tjukt med folk som jeg er vant med fra Rudskogen, men det er bare Torsdag foreløbig, og jeg regner med at på søndag når finalen i helgens F1 går av stabelen at det er litt mer folk der da!

Possum

2009-03-24T10:04:00.004+11:00

Og dermed var besøket fra Norge kommet i hus og etter han hadde reist i 30 timer så hvorfor ikke dra med seg besøket ut i parken for å vise possumene? Vi så minst 500 stk. Eller, kanskje 20.

Denne lille krabaten skrek veldig mye fordi den ikke fant Mamma'en sin. Jeg hadde lyst til å klappe, men litt usikker på hvor hissig de kan være så jeg lot være.

Til frokost lagde vi eggerøre og bacon, jeg hadde på en måte lovet det, og så utløste vi røykvarsleren en gang til. Synes røykvarsleren overreagerer litt jeg.

Kamilla gjør ting hun ikke kan, del 2

2009-03-22T11:34:00.004+11:00

Som for eksempel: Lage mat. - Jeg trodde jeg begynte å bli flinkere, men røykvarsleren på rommet mitt var ikke enig i det på torsdag. *biiiip biiiiiiip biiiiiiip* osv. Alt er vanskelig i bakvendtland, og at det å ringe til ambulanse for eksempel kan koste deg skjorten. Jeg mente også å ha sett et sted at røykvarsleren er direkte koblet til brannvesenet. Fikk slått av røykvarsleren, litt flau over hva naboene måtte tro. "Håper ingen banker på døren så rotete som det er her."

I håndboken jeg fikk når jeg flyttet inn får jeg bekreftet at røykvarslerene er knyttet til brannvesenet. Og at det koster 1700 $ for en utrykning (vel 8000 kr). He-he-he. Litt panikkslagen banker jeg på til naboen min. Jeg står i joggebukse og Arts Camp t-skjorten min, hvor det så passelig står "Make an ass of yourself" på ryggen.
Naboen min innrømmet at hun hadde klart det selv en gang, og at brannvesenet ikke hadde dukket opp, men kanskje jeg burde ringe noen for sikkerhetsskyld. Så jeg fikk ringt husverten og gitt beskjed om at det ikke var noe brann. Han skjønte egentlig ingenting av hva jeg pratet om, men han skulle ta noen telefoner og sjekke det ut.

Brannvesnet dukket aldri opp, så jeg regner med at det gikk bra.
Kamilla gjør ting hun ikke kan, som for eksempel huske det viktigste hun må huske før hun går ut døren.
I går klarte jeg enda en blemme. Låse meg selv ute fra rommet mitt. Det var 65 $ ut vinduet. Døren slo akkurat igjen da jeg tenkte; "Husket jeg nøkkelkortet?" - Nei, det hadde jeg ikke husket. Så nok en gang måtte jeg ringe husverten og spørre om hun kunne komme å låse opp for meg.
Etter det gikk jeg på stranden og ble brun med de tredve gradene vi har. Melbourne blir fremdeles mindre og mindre da jeg traff noen norske jeg hadde møtt en gang før. Så jeg hengte meg på de, til deres store glede. (Det siste var ironi, tror jeg)

Dagens bilder

2009-03-18T22:49:00.003+11:00

Onsdag er skolefridag, og det er litt kjekt å ha helg en dag i uken. Selv om jeg har lagt i parken i store deler av dagen og lest. Etter hvertfall en uke med genser og langbukse nådde vi over 25 grader i dag og jeg ble litt rosa på baksiden av leggene.

Lesingen i parken ble noelunde forstyrret av en voldsom helikoptertrafikk. Militærhelikoptere har gått i skytteltrafikk over byen i hele dag, uten at jeg helt har funnet ut hvorfor. Det har også vært jordskjelv (!) uten at jeg la merke til det før jeg så det på nyhetene.
'Selge' og 'Camela' var så på kino og så "He is Just Not That Into You" og lo en del, jeg lo ganske mye av trioen (45+) ved siden av oss som tydeligvis kjente seg igjen flere steder i filmen.
Og hva er vel en ferie uten crépes? Japanske pannekaker med nutella, krem og jordbær. Nam nam. Heia Harajuku! (red.anm. begrepet 'Ferie' er det Silje og meg bruker hver gang vi unner oss noe usunt)

Hva i all verden

2009-03-17T22:13:00.006+11:00

Hva er dette for noe? Jeg har googlet 'australske dyr i parken' og 'night animals australia' og tror kanskje det er en Possum. Er ikke så lett å se på filmen, ettersom det var mørkt ute. (Jeg var faktisk ute å jogget.. ) . Kan være du må tilte hodet litt og..?
Bildet har jeg tatt fra Google

Søndag

2009-03-16T11:15:00.004+11:00

Lenge har jeg lurt på hva folk som ikke har hest gjør på. I dag har jeg oppdaget noe av det.
Da sitter "Selge" og "Camela" på Starbucks og drikker kaffe, tusler rundt i byen og ser på folkene.Men jeg googler i vei etter et sted hvor jeg kan trakke i hestemøkk og få litt hestelukt i klærne mine igjen.

Vi var forresten inne i en kirke hvor det var gudstjeneste. "Selge" påpekte den fantastiske akustikken, og rett etter vi satt oss ned for å få litt åndelig ro i sjelen var det noen som pikket meg på skulderen. Første tanken min var at nå får jeg kjeft for at vi, som lyste turister, satt oss ned midt i tjenesten. Melbourne blir bare mindre og mindre. Der satt ene Canadieren fra Arts Camp, og det var ganske overraskende for veien er lang mellom Arts Camp og Søndagsgudstjeneste.

Kamilla gjør ting hun ikke kan

2009-03-14T19:15:00.004+11:00

Jeg er fremdeles i live, selv om jeg ikke har skrevet noe siden forrige søndag. Jeg har innsett at det er begrenset hvor underholdende "I dag gikk jeg på skolen, så gikk jeg på butikken og så lagde jeg middag og så leste jeg litt og så så jeg på tv litt og så gikk jeg å la meg" egentlig kan være. Stort sett er det sånn uken min har vært. Litt parkliv får jeg inn på planen innimellom og i går spiste jeg pizza i parken.

Nå er det ikke lenge til jeg får besøk i fra Norge! Og vi har bestilt tur til Sydney, så skal vi på Formel 1, og så skal vi kjøre Great Ocean Road. Det blir et tett program. Og tur i Påskeferien er bestilt. I påsken tar Silje og meg flyet til Mackay og skal se Great Barrier Reef, Fraser Island, Airlie Beach, Surfers Paradise, Brisbane, Gold Coast og forhåpentligvis alt annet som er verdt å få med seg på den siden av kysten. Gleder meeeg!

I går kveld var jeg ute med Silje og mange andre nordmenn. Association Norwegian Students Abroad (ANSA) hadde "Back to school party" og det var kjempegøy å bli kjent med andre nordmenn her i Melbourne. Stadig oppdager jeg at Melbourne er mindre enn jeg tror, da meg og Silje og italieneren som hun kjenner, satt på Burger King og spiste. Plutselig er det noen som roper på meg, og av alle Burger King sjappene i Melbourne, så dukket svensken og søsteren hennes opp på den Burger King'en vi satt på. Silje og italieneren stakk av gårde for å rekke bussen og jeg slo følge med Svenskene hjemover.

I dag våknet jeg av at det tordnet og lynte og himmelen virkelig åpnet seg. Hva i all verden skal jeg finne på da liksom? Så kommer vitnameseren jeg har et fag med en løsning:
"Kamilla, vær med på dansekurs på skolen." - Jammen, jeg kan ikke danse...
"Det gjør ikke noe, det er nybegynnerkurs"

Ja du!!! Nybegynnerkurs liksom! Hip-hop'en gikk noelunde greit. Det var kjempegøy. Men jeg har oppdaget at Jazzdans er ikke min kopp te det heller. Til slutt satt jeg meg bare ned for å se på, for jeg tror egentlig at alle de andre på kurset hadde gått på jazzdans noen år. Men nesten tre timer med dansing, i tillegg til all dansingen jeg gjorde i går kveld har gjort meg kjempesliten. Og gjett om jeg gleder meg til gangsperr i morgen.

Arts Camp 2009

2009-03-08T23:11:00.007+11:00

På fredag pakket jeg med meg pute og sovepose (som jeg måtte ens ærend ut å kjøpe) og dro det med meg opp på skolen. Sammen med litt over hundre andre medstudenter satt vi oss på en buss og dro avsted. Hvor vi var vet jeg egentlig ikke, men det hadde noe med 'Creek' i seg, og så ut som perfekt location for en skrekkfilm. Rett og slett en gammel leirskole á la Australia.

Fredag festet vi, lørdag formiddag klarte vi å stå opp rundt lunsjtider. To canadiere, en svenske og en nordmann (meg) fant et kart over fjellet, og la ut på en liten tur for å se på Eukalyptustrerne. Halveis på turen minner den ene canadieren meg på at det ikke er så lurt å gå i hauger med blader og greiner, for du vet aldri hva som ligger under. Etter det gikk jeg ikke i en eneste løvhaug, og det var litt uvant å måtte tenke over hvor jeg satt beina mine. Resten av turen hadde et preg av skrekkblandet fryd, for det hadde vært kult å sett en slange på ekten, samtidig som det var litt skummelt også. Vi så ingen slanger, men jeg så en papegøye og det var litt kult.

Etter vi hadde vært på tur gjorde jeg dette, og det var morsomt! Jeg har forresten innsett at jeg har en vannvittig treg reaksjonsevne
.

Senere på kvelden var det tid for mer festing, med kostymer og temaet "Thight, Bright and not Quite Right". Denne Australieren hadde studert ett år i København, og delte sin begeistring for Kaizers Orchestra og kunne faktisk føre en samtale på dansk. Rektig sjovt!

Søndag morgen våknet jeg kl 07 av at noen hev en tom colaflaske på meg, og dekorerte sengen min med kjeks og at rommet vårt var nachspiel-rommet.

I to tiden kom vi oss på bussen og satte kursen mot Melbourne igjen, det var deilig å komme hjem til en leilighet som ikke er full i edderkopper, min egen do og dusj og ikke minst at ingen løper rundt og roper "FalconMount" hele tiden.

Tidsfordriv

2009-03-04T21:54:00.001+11:00

Siden de opprinnelige planene mine for dagen ble avlyst så gjorde jeg ferdig bildemontasjen min.

Enjoy!

Tidlig påske på andre siden også

2009-03-04T16:52:00.008+11:00

Jeg har fått med meg at Freia sine påskeegg er kommet i butikken hjemme, og gjett om jeg fikk lyst på sånne. Så på butikken i dag fant jeg noe som tilsvarte, nesten.

Vet ikke om jeg hadde hjemlengsel, eller om jeg fikk hjemlengsel, men slik har det altså sett ut i Melbourne i dag. Jeg liker byen kjempegodt, og følte meg med ett enda mer hjemme i byen.

Mandag hadde Silje bursdag, og vi var på fancy japansk restaurant og spiste. Kamilla har erfart at Teryakisaus egentlig ikke er hennes kopp te. Til dessert hadde Kamilla japansk créme brulée, og den var minst like god som den franske.

Advarselen vi fikk på melding fra politiet var særdeles overdrevent, og det har ikke vært noe særlig stress i det hele tatt. Folk har vendt tilbake til hjemme sine, og er glade for det regnet som har kommet.
Skulle ønske at jeg kunne ta æren for dette bildet, men det kan jeg ikke. Men er absolutt et av de beste bildene jeg har sett denne uken

Om å være en del av historien

2009-03-02T18:01:00.004+11:00

For første gang i Australsk historie har politiet sendt ut tekstmeldinger om at i morgen kan være en ny "Black Saturday". Folk blir rådet til å pakke en nødpakke, og være klare til å forlate hjemmene sine dersom det blir enda flere branner. Det er meldt ekstrem stor skogbrannfare og mye vind.

Mamma, Pappa og Mormor, jeg bor midt i byen i en betongblokk. Jeg er helt trygg.

Det ordner seg alltid for snille jenter

2009-03-02T16:48:00.004+11:00

Tidligere har jeg nevnt at jeg er en ørliten tilhenger av karma, så lenge karmaen er god. I går kveld snakket jeg med Mamma på MSN som sa at jeg måtte gå å legge meg for jeg skulle på skolen (typisk mamma-utsagn), og når jeg skulle på skolen. Halv tolv, svarte jeg. Og tenkte ikke mer over den saken.

Så i morges stod jeg opp, gikk i dusjen og så spiste jeg frokost. (Nei Kristoffer, jeg spiste ikke frokost I dusjen). Pakket sekken min og litt over elleve tuslet jeg til skolen. Første skikkelige skoledag og humøret på topp! Oppmerksom som jeg er hadde jeg fått med meg at forelesningen var flyttet, for det dobbeltsjekket jeg rett før jeg gikk hjemmefra. Forelesningen var flyttet fra Old Arts bygningen til Economics & Commerce. "Tss, det er jo rett over gaten, ikke noe stress" tenkte lille bedrevitende Kamilla.

Så; 11:28 var jeg på Economics & Commerce rett over gaten. Auditoriumet var stappfullt, og med mitt fantastiske syn klarte jeg ikke å se noe som helst av det som stod på lerretet. Spurte en av de som satt i døråpningen om hvilket fag dette var, og det var ikke mitt hvertfall. Deretter gikk jeg ut fra auditoriumet og der stod det omtrent 10 stk og ventet. Jeg spurte en av dem hvilket fag de stod og ventet på, og det var ei heller det jeg skulle til.

11:36, rolig og avbalansert som jeg er av natur gikk jeg ut fra Economic & Commerce bygningen. "Jeg får gå inn på studentsenteret og spørre hvor jeg skal være". Ja! For der var jo køen 30 meter lang. Forelesningen ville jo vært ferdig før jeg kom frem til skranken. Så kommer Karma meg i redning. Datarommet! Jeg kan sjekke en gang til hvor jeg skal være, og det var faktisk en ledig pc og. Etter å ha sett nærmere på kartet viser det seg at det er flere bygninger som heter Economics & Commerce. Lurer på hvem som kom på den gode ideen.

11:45, Rolig og avbalansert som jeg egentlig er begynner jeg å bli litt stresset, og overvurderer hukommelsen og kartlesningkunnskapene mine. Jeg trasker avgårde, for det viste seg at den andre bygningen er et stykke unna fra der jeg satt. En stakkars asiater som stod og delte ut flygeblad ble mitt offer. "Kan du være så snill å forklare meg veien til Ec & Com bygningen, da jeg skulle ha vært der for 20 minutter siden?" (på engelsk altså, har bare møtt en asiater hittil som kunne snakke norsk, og det begrenset seg til "Har du det bra?" "Hei" og "Hadet bra").

11:53 Asiateren med flygebladene sender meg inn i Jussbygget slik at jeg kan spørre i informasjonen der inne. Jusstudentene har tydeligvis ting litt mer på stell, for der var det nesten ikke kø i det hele tatt.
Joda, Ec & Com bygningen er den med alle prikkene på der borte, derav navnet "The Spot".

11:56 The Spot eller ikke, jeg er sent ute og trasker i vei. Vurderte nesten bare å glemme hele saken og bare gå hjem. Men det er jeg glad jeg ikke gjorde.

11:58 Jeg ankommer Ec&Com bygningen. Inn i auditoriummet og ser mattesymboler (ser ikke så godt jeg...) og går ut igjen. Ymse banneord går gjennom hodet mitt, og jeg spør en av de som sitter utenfor hvilket fag hun ventet på. Igjen viser karma seg fra godsiden, og hun ventet på samme faget som jeg gikk å letet febrilsk etter. Eller, nesten så febrilsk jeg kan bli. Hurra! Hun mente at forelesningen begynte nå klokken tolv.

12:04 Mattefolkene går ut, og vi går inn å setter oss.
12:14 Hvorfor skjer det ingenting, under Kamilla seg. Kamilla tar opp dagboken sin og sjekker en gang til på klokkeslettet. 12:30 står det rødt på hvitt der ja. ... .... ... ja.. mhm.. nettopp.

Så alt i alt, det ordner seg for snille jenter, og karma er min beste venn av og til.

Motorshow og husmorskills

2009-02-28T23:57:00.006+11:00

Etter to dager med inntak av alkoholholdige væsker var det på tide å finne på noe annet. Så i dag har jeg vært på Melbourne Motor Show og lekt Paparazzi. Det er forresten en av favorittlekene mine. Etter en liten times trasking, på grunn av et sterkt misvisende kart på Motorshowet sine hjemmesider, fant jeg til slutt Melbourne Exhibition Builiding. Som egentlig lå rett ved siden av Casinoet jeg ble kastet ut i fra. Jeg tok vel sikkert 200 bilder og hadde det kjekt. Martin ringte på vei til "nattaspel" og har lovet å kjøpe en Lexus til meg. Så har vi det svart på kvitt.

Ellers så våknet jeg litt snufsen i dag. Skulle tro det var pollensesong slik som jeg har nyst i dag. Kanskje det har noe med at når jeg var på stranden i går så begynte det å REGNE!?! Men det var bare et kvarter eller noe sånt. Men stranden ble ganske fort tom etter regndråpene begynte å falle. Silje ville også gå, jeg prøvde å minne henne på hvilken by hun har bodd i de siste årene, men jeg tror hun har glemt det allerede. Så vi gikk vi og.

Dette var før det begynte å regne. Etter det begynte å regne badet folk med klær på. Ok, det var bare denne gamle damen. Hijab og fulltpåkledd. Det var sikkert forfriskende og avkjølende. Det prikkete nederst på bildet er Silje, jeg måtte late som jeg skulle ta bilde av henne, slik at ingen skulle bli fornærmet. Kanskje snufsingen har noe med at det er 30 grader ute og Aussiene er voldsomme på aircondition på toget. Og jeg satt vel en time på toget for å komme til stranden.

På torsdag var jeg på BBQ med blokken min, og der traff jeg mange rare mennesker. En kineser som hadde behov for å stave navnet sitt hver gang hun introduserte seg for noen. "My name is Kid, K-I-D." Hun hadde mange spørsmål om norge, og spurte om vi hadde skoger og sjøer. Hun synes jeg var kjempeheldig som bodde i nærheten av en skog. Det kan jeg jo egentlig si meg enig i. Men om jeg ikke var redd for å gå meg vill i skogen? Og hva var husene bygget av i Norge? Hvor langt var det mellom husene i Norge? Ettersom jeg fortalte om Norge synes hun at det hørtes ut som et eventyr, og en av hennes venner skulle reise på bryllupsferie til Norge. Jeg sa at det var best å gjøre om sommeren. Hun bekymret seg også en del for solen, og spurte hvilken solfaktor jeg brukte. Hun synes det var forferdelig å være i solen, for hun ble jo mørkere og mørkere for hver dag. Jeg traff også en fra Østerrike, som både lignet på Arnold Schwazenegger og snakket som Arnold Schwazenegger. Derfor ble navnet hans resten av kvelden Arnold.

Ellers i kveld så har jeg øvd på husmorskillsene mine. Jeg har vasket klær, ryddet i papirene mine, vi får så enormt mye reklamegreier i posten og på skolen. Så nå er det ryddig og koselig hos meg, og jeg har rene sokker i en uke til. Jeg har kjøpt to skolebøker, men butikken var utsolgt for skrivebøker (!) så det får vente et par dager til. Etter å ha sett nærmere på alle oppgavene vi skal gjøre i løpet av våren er jeg overbevist om at dette kommer til å bli det mest krevende semesteret hittil, og det bli spennende å se hvordan jeg fikser dette.

Pub-Crawling

2009-02-27T10:23:00.005+11:00

Onsdag var det tid for litt krål. Pubkrål.

Først var vi på BBQ i regi av Melbourne Arts Student Society - (som jeg har blitt medlem av)

Når du er i Australia, gjør som Australierne. Grilling er litt annerledes her enn vi er vant med. I stedet for pølsebrød bruker de skiver. Skal det være en skive med pølse og litt ketchup?Gratis mat er alltid populært. Her er køen man måtte stå i for å få mat. Bygningen i bakgrunnen med klokketårnet er stedet jeg skal ha en del forelesninger. Det er en av de eldste bygningene på Universitetet. Så begynte vi å kråle. Her med Michael som er fra Melbourne, og Svensken Pub til pub midt på dagen. Vi var innom minst 10 pub'er. (Men jeg er ikke helt sikker....)Det ser gjerne ut som de ikke var så veldig fornøyde, men de bare tuller seg. Vi hadde det kjempekjekt.

O-Week dag 1

2009-02-24T23:22:00.003+11:00

I dag begynte O-Week (Orientation Week) og det var egentlig ganske likt første dagen på Universitetet hjemme. Arts-studentene skulle møtes på plenen klokken ti, og gå til sin respektive gruppe. Ehm. Jeg stod på plenen alene og så ut som et spørsmålstegn og lurte på hvor jeg skulle gå hen, fordi at jeg hadde ikke fått beskjed noen steder om hvilken gruppe jeg tilhørte. Så jeg hoppet inn i en tilfeldig gruppe og latet som jeg hørte til der. Jeg tror egentlig at alle de andre hadde gjort det samme. I gruppen var vi 3 stk som var utvekslingsstudenter. En fra Singapore, en fra USA og meg fra Norge. Så satt vi oss ned på gresset og introduserte oss for hverandre. På samme måte som jeg gjorde for to-og-et-halvt år siden. Men det var koselig.

Fadderen vår passe nervøs, visste ikke helt hva hun gjorde på, og dødsseriøs på spørreskjemaet som liksom skulle sende oss på en skattejakt rundt Campus. De andre på gruppen hadde tydeligvis ikke truffet så mange norske mennesker hittil. F.eks;

Aussie1: Kamilla, are you from Poland? Cause I have met three other Kamilla's, and they were all from Poland
Kamilla: No, I'm from Norway
Aussie1: Oh, well, close enough. Then you are the first Norwegian Kamilla I have ever met.

Aussie2: Are you homesick?
Kamilla: No, not really. Miss my horse a little bit.
Aussie2: Wow! You are the first Norwegian person I've met that have a horse. Do you live on a farm or something?

Det har vært en berikende opplevelse for oss alle tenker jeg.

Etterhvert som vi hadde fått masse opplysende info om toalettene på campus ble egentlig gruppen tynnere og tynnere. Under lunsjpausen vår spurte fadderen vår om vi var fornøyd om vi leverte inn spørsmålsskjemaet slik det var, altså svært mangelfullt, og det var egentlig hun som hadde svart på de aller fleste spørsmålene. Jeg foreslo at vi kunne være litt kreative og dikte opp noen svar på spørsmålene. De andre på gruppen var enige med meg, eller, jeg fikk positiv respons fra hvertfall en av de andre. Vi kokte i hop masse kjempemorsomme svar på spørsmålene, men fadderen vår var litt skeptisk. Studentnumrene våre stod tross alt på papiret vi skulle levere inn. Pyse. Da vi bare var to asiatere, en nordmann (meg) og ultra-kjipe-fadderen igjen fant jeg egentlig ut at kanskje jeg skulle tutle jeg og. Så da jeg fant en stand hvor de delte ut gratis flaskeåpnere var jeg solgt. Og fant dessverre ikke gruppen min igjen. Synd, trist, leit. Sånn kan det gå.

I morgen satser jeg på at det blir litt mer underholdene. Skulle ha pyntet med noen bilder, og jeg hadde med meg kameraet og alt. Men det ble liksom ikke noen passende anledninger til å dra det frem. Tjah

Semi-Sightseeing

2009-02-22T23:09:00.010+11:00

Med mangel på noe bedre å ta meg til på en søndagskveld gikk jeg ut for å ta noen bilder..

Flinders Station

Yarra River
Biblioteket
Utenfor biblioteket

Utenfor blokken min

Federation Square

Pub night

2009-02-21T17:25:00.002+11:00

I går snakket jeg svensk, fransk, norsk og engelsk. Kjøpte en liter øl for 45 kr, og lærte, mer eller mindre frivillig, å danse salsa av en ekte mexicaner. Var med på verdens morsomste drikkelek og fortalte en fremmed amerikaner at jeg var sikker på at jeg hadde sett han på tv.

Første Skoledag

2009-02-19T21:30:00.004+11:00

Så over til det jeg faktisk er her for å gjøre. Skolen.
I dag har jeg vært på Academic Advice Day og fått noe relevant informasjon, og en del urelevant informasjon. Tror egentlig at opplegget var for førsteårsstudenter, som har en plan om å ta hele graden ved Uni Melb.

Jeg har hilst på en drøss kinesere som jeg ikke kommer til å kjenne igjen, eller huske navnet på med det første. Traff også en svensk jente som er like gammel som meg, og det var kjekt. De aller fleste er rundt 18 år, og førsteårsstudenter som nettopp er flyttet hjemmefra.

Ok, den siste der kan jeg nesten ikke snike meg unna.

Nettsiden jeg liksom skal registrere meg på til i morgen har krasjet og det skjer ingenting når jeg prøver å logge på, men sånn er det vel når 40 000 studenter skal registrere seg samtidig. Timeplanen min ligner egentlig litt på det samme som jeg hadde hjemme. Få, korte forelesninger. 4,5 time med forelesninger i uken, og jeg har fire fag. Hvert fag har to timer med seminarer/praksis (!)/tutorials. Selv om dette kurset ikke er like intensivt som andre fag, f.eks, ingeniørene, så forventet de at vi hadde selvstudie omlag 40 timer i uken.

Eh. Vi får se på den du.
Det var mye fokus på sikkerhet, og Mamma: Dersom du lurte på noe, eller var bekymret for noe som helst, eller i forbindelse med skogbranner og sånt, er det bare å ringe nr på det kortet du har fått 24/7. De har også en "Parent Tour" på skoleområdet, så foreldrene fikk sett seg ordentlig rundt. - Det var universitetet jeg gikk på, sant?

Det er også viktig å se til høyre og venstre før man krysse veien, og statistisk sett ville én av oss i rommet bli alvorlig skadet i løpet av året. Snakk om å legge en demper på stemningen. Vi måtte også være forsiktig når vi var ute å gikk om natten. Ikke velge mørke bakgater og sånn.
- Det var universitetet jeg gikk på, sant?

Akvariet

2009-02-18T19:25:00.003+11:00

I dag har jeg vært på akvariet

Og møtt noen av mine frykterOg noen jeg ikke er redd

Noen jeg er ganske redd, men likevel synes er vakre
Men jeg var ikke så høy i hatten når jeg gikk under denne

Hverdagsmysterier

2009-02-17T17:48:00.004+11:00

I går var i på Brunswick Street igjen, denne gangen litt tidligere så butikkene var åpne. Etter å ha trålt butikkene opp og ned gaten har jeg kjøpt et smykke og et belte. Spiste en god og billig lunsj og etter seks timer med butikkgåing gikk vi tre varme jenter til leiligheten min for å utnytte doen, internetten og noe kaldt å drikke.

Så.. Mysteriet som kan gi inspirasjon til årets krim på melkekartongen.

Hvor har det fjerde glasset mitt tatt veien? Jeg vasket opp i går formiddag, før jeg gikk til Brunswick. Fire glass stod til tørk (trenger jo ikke å vaske opp hveer dag..). Jentene kom inn, tok hvert sitt glass og noe å drikke. Og i dag finner jeg bare tre glass igjen. Dun dun dun...
Leiligheten min er liten. Ganske liten. Jeg har ikke så mange skap eller skuffer. Og jeg har sett gjennom alt. Jeg har ryddet overalt, og letet overalt.

*leses med brødrene dahl stemme*
Hvor er det fjerde glasset mitt? Har mannen som var inne i leiligheten min på dagtid for å fikse telefonen tatt et av mine glass med leopardmønster? Har Silje eller Ingebjørg blitt så misunnelig på de fine glassene mine at de har sneket det med seg i vesken sin, og trodd at jeg ikke skulle merke det? Eller har det simpelthen bare forsvunnet i jorden?

Etter å ha slappet av en stund, og jeg var lykkelig uvitende om at jeg bare hadde tre glass igjen, tok vi turen til Containerbaren. Containerbaren er en bar som består av to containere. Den ene er bar, og den andre er toaletter. Som for øvrig var skikkelig ekle. Her tok vi en øl, så litt på de rare folkene før Silje og Ingebjørg dro hjemover.

I dag har jeg lagt i parken og vært varm. Så har jeg laget middag, og har spaghetti saus utover halve kjøkkenet. (Som egentlig ikke er så mye, siden kjøkkenet er så lite).

Varmt

2009-02-17T17:40:00.004+11:00

Så varmt at beltespennen brenner meg på magen.
Så varmt at jeg ikke kan skifte sang på iPoden uten å brenne meg.
Så varmt at sidene i boken jeg leser løsner.
Så varmt at vannet jeg kjøpte for en time siden kunne blitt brukt til å bade i, uten å få gåsehud.
Så varmt at gutta sparker ball i bar overkropp.
Så varmt at jeg tørker svette fra innsiden av solbrillene mine.

St. Kilda Beach

2009-02-15T18:49:00.007+11:00

Silje har en venninne på besøk, og vi var ute å spiste i går kveld. Jeg angrer på at jeg spiste forrett, for jeg tror jeg bestillte noe av det største som var på menyen. Etter vi hadde spist oss mett, men ikke spist opp, og drukket opp rødvinen ble vi omtrent skubbet ut dørene. Ettersom det var Valentine's Day, og lørdag var det mye folk og høy sydenstemning i gatene.

Stemningen blant oss ble kanskje litt høy den og, og jeg vet ikke om det var på grunn av at vi snakket norsk, eller at vi snakket kanskje litt høyt, men plutselig snudde damen som gikk foran oss seg og kjeftet på oss. Fysjom hvor frekke vi var, og vi måtte skjønne at nå var vi i Australia, og vi måtte respektere bakken vi gikk på.

Eh, ja. Vi så ut som noen spørsmålstegn en liten stund, så besøkte vi naboen min, den lokale puben. Bartenderen prøvde å forklare oss reglene i 'Footie', men ingen av oss ble noe særlig klokere fordi om. Min definisjon er 18 spillere på hvert lag, og spillereglene er en blanding av fotball, amerikansk fotball, håndball, basketball, og rugby. Mye kroppskontakt og ingen hjelmer eller leggbeskyttere eller noe som helst.

I dag har vi sett nærmere på St. Kilda Beach. Solfaktor 30, sand og vann.En liten fornøyelsespark. Men ingen som ville teste berg-og-dal banen med meg.

Dessuten var det lang kø.Svart svane og liten nysgjerrig guttDen lovlig blinde mannen som sang Elvis tribute to this and that.
Undres hvordan en ulovlig blind mann ser ut...?
Tørstig Milla venter på lunsj

Om å ligge i parken på Valentine's Day

2009-02-14T16:57:00.004+11:00

Snakk om å føle seg som femte hjul på vognen... Det var forelskede par og fjasing på høyt nivå overalt. På vei hjem fra parken så jeg hvertfall 5 limousiner pyntet med hvite bånd og brudepar i.

Jeg har no fått skille jeg...

Vannblemmer og gnagsår

2009-02-13T21:32:00.004+11:00

Dødstrøtt. Masse vannblemmer og gnagsår på beina. Bruker penger på ting jeg ikke kan ta med meg hjem igjen, som panner og brødrister. Begynner å bli lei cornflakes. Digg med toast. Trøtt, vil sove. Her er det jeg har gjort på i dag:
Hai i sikte! Naaah. Tulla. Dette er Melbourne Beach, ikke sånn superstrand. På søndag tar vi gjerne turen til St.Kilda. Den stranden er litt mer pop. Det har vært to haiangrep i Sidney de siste dagene. Jeg kuler an litt med vannet. På stranden så vi forøvrig muskuløs gammel mann med rød tangatruse.

Minnesmerke over noe vi ikke fant ut hva var.
Og en tur i parken. Kamilla er rimelig solbrent i pannen. Og har fått t-skjorte skille. Og er ubeskrivelig trøtt.

Nordmenn, Casino, Kartlesing og Zoo

2009-02-13T09:22:00.008+11:00

Når du først er på andre siden blir det litt "stas" når du treffer andre som forstår hva du sier når du snakker på morsmålet ditt. Tirsdag kveld traff jeg på noen svenske jenter ved et overgangsfelt, og det var nesten litt som å vinne på et flakslodd.

Det blir også litt mye diffuse bekjentskaper. Onsdag traff jeg Niklas, som er en bekjent av en som jeg har jobbet med, som også hadde med seg en kompis av en kompis. Så gikk vi til Chinatown og spiste middag. Gutta fikk maten før meg og var ferdig å spise før jeg fikk maten min. Gutta tipset 5 cent, noe som visstnok er frekkere enn å ikke tipse i det hele tatt. Så dro vi til Alex, som også var et bekjentskap av type kompis av en kompis til et bekkalokk i Åsane, eller noe i den duren. Alex bor sammen med to jenter, og alle går på NHH i Bergen. Så vi var fire bergensere, og to østlendinger og en 'slab' (red. en kasse øl).

Etter kassen var tom gikk vi på Casino. Vi viste legitimasjon for å komme inn, og legitmasjon for å kjøpe øl. Vaktene kom bort for å sjekke legitimasjonen vår en gang til, og tydeligvis var ikke mitt norske førerkort eller mitt norske visakort godt nok som legitimasjon. "Det kunne jo blitt laget hvor som helst". Så jeg ble faktisk kastet ut fra Casinoet.

Torsdag skulle meg og Silje i Melbourne Zoo. Og begge to trenger tydeligvis et lynkurs i kartlesing. Tok trikken nordover og tenkte at det er jo ikke så langt herfra å gå. Det hadde ikke vært så langt å gå, dersom vi bare hadde gått riktig vei. En time senere, og noen gnagsår svakere praier vi en drosje. Han glemmer å slå på taxtameteret, så han putter pengene i lommen når vi ankommer Melbourne Zoo.Jeg var godt fornøyd med mange av bildene jeg har tatt i dag. Etter vi hadde vært i Zoo'en fant vi ut at vi skulle spise middag i Brunswick Street, ettersom vi hadde fått anbefalt dette strøket. For andre gang i dag gikk vi oss vill. Vi spurte folk, og det virket som om alle hev oss i forskjellige retninger. Stemningen begynte å bli litt anspent, da en mann kom bort og spurte oss "Are you lost?" og fikk omsider guidet oss riktig vei. Brunswick Street kryr av vintagebutikker, små kafeer, og koselige restauranter. Men siden alt stenger tidligere enn vi er vant til var vi nok litt sent ute til å få noe ut av gaten. Vi var inne i to butikker før klokken ble seks og butikkene stengte. Så spiste vi middag på en vitnamesisk restaurant, og tok deretter trikken mot byn igjen. Og karma karma karma igjen, det var kontroll på trikken og selv om min billett hadde gått ut for 15 min siden gikk det bra. Siste pit-stop på Starbucks, hvor jeg holdt på å sovne. Etter det gikk jeg hjem og la meg etter å ha trasket rundt i nærmere 9 timer.

Dagens Outfit!

2009-02-11T16:26:00.004+11:00

Eller ikke... Det skjer ikke her i gården.
Men jeg har kjøpt to nye t-skjorter. Og dyne, og pute, og sengetøy, og håndklær, shampo, og annet ymse. Er forresten rimelig imponert over retningssansen min. Damen i butikken spurte sånn forsiktig når jeg kom med alt pøet; "Du skal vel ta trikken hjem, sant?". Butikken krydde for øvrig av et tyvetalls kinesere som også løp forvirret rundt med dyner og puter i hendene.
Etter å ha vandret gjennom to forskjellige shoppingsentre var jeg en smule retningsforvirret når jeg kom ut igjen. Men karma karma karma, jeg gikk rett vei.

Frokost

2009-02-11T10:45:00.004+11:00

Mye er annerledes i Australia. Noen påstår at vannet i doen renner andre veien. Dette kan foreløbig ikke bekreftes ettersom jeg glemte å legge merke til hvilken vei det rant hjemme.Milla events; proudly presents: Største cornflakesen eg har sett. Kult?

Karma, helten og mannen med stålblæren

2009-02-11T00:07:00.007+11:00

For de som ikke gidder å lese alt: Jeg har kommet frem trygt.

For de som vil høre hele historien: Lørdag 7. feb dro jeg hjemmefra rundt kl 16:30. Tok farvel med Mamma og Stian og kjørte Romeoen opp til Pappa. På Flesland gikk jeg bort til innsjekkingsautomatene, som ikke ville virke slik jeg ville de skulle virke. Mannen i skranken kom bort, og sa at jeg måtte sjekke inn hos han i stedet for. Arrogant kommer han med kommentaren; "Du har flaks for at flyet ditt er forsinket, ellers hadde du ikke kommet med flyet." Da var jeg 25 min før, i stedet for de egentlige 30 min. man bør være. "Karma vettu" svarer jeg. Karma my ass liksom. Jeg tok farvel med pappa, gikk gjennom sikkerhetskontrollen og satt meg ned. Etter en liten stund får vi beskjed om at flyet er forsinket. Kult. Jeg ringer Thomas, broren altså, og forteller at jeg er en time forsinket. Han skulle på fest, og ventet på meg, med bursdagspresang og altting.

Flyet blir mer og mer forsinket. Treffer på en venninne som også satt og ventet på samme flyet. Hun ser på Mac'en sin at Gardemoen er stengt pga mye snø. Jeg tenker jo at dette går jo rette veien, og ringer Pappa for å sjekke fjelloverganger, sånn for sikkerhets skyld. Når klokken er halv ni ser jeg at jeg mest sannsynlig ikke kommer meg til Oslo via fly i dag. En tanke stresset, og sjekker om det går fly til London, slik at jeg kan treffe reisefølget (Silje) der. Det går ingen fly til London søndag morgen. Så kommer helten i skinnende rød rustning. Som jeg står i evig gjeld til. "Hei Stian, hva skal du i kveld, og i morgen? - Kan du kjøre meg til Oslo?"

05:30: Kvalm, trøtt, nervøs og tung koffert på Gardemoen. Godt timet. Kanskje jeg har noe karma likevel? Eller bare en dødsgrei venn... Hvis karma burde nå max. På Gardemoen spiser vi frokost, og på rullebanen går brøytebilene i 17.mai tog.

London; skrikende unge med uoppmerksom far. Vi slår mistanker om at ungen kan være kidnappet. På flyet sitter vi ved siden av en litt eldre herremann. Med stålblære. Flyturen varte i 11 timer, mannen drakk 1 glass rødvin, 2 glass juice, 3 glass vann, og reiste seg ikke fra plassen sin en eneste gang. Vi var nesten litt sjokkert.

Hong Kong; Silje begynner å få kalde føtter og vil hjem igjen. Jeg forklarer at det er nok litt for sent nå. Vi går på jakt etter lypsyl, og Silje hamstrer litt ekstra. Teite sikkerhetskontroller går gjennom bagasjen for hånd til alle som skal inn på flyet. Silje sine føtter blir litt varmere i det vi når Melbourne, og hun har fått sovet litt på flyet.

Melbourne; 51 timer etter jeg reiste hjemmefra. Passkontroll, teite spørsmål om "Kamilla, where are you supposed to live in Australia?". Hadde jeg visst det hadde jeg jo skrevet det på kortet jeg måtte fylle ut. Etter litt leting finner vi mannen som skal hente oss. Vi venter en god stund på en forvirret liten kineser med mange kofferter. Mannen rister på hodet. Mannen forteller oss om brannen, men at den er et godt stykke unna. Vi blir sluppet av på hotellet, sjekker inn, betaler for tre netter, siden jeg fremdeles ikke vet hvor jeg skal bo og har en plan på å finne det ut i løpet av tre dager. Lørdag var planen min å ta en lang dusj, lade pc, iPod og mobiltelefon, som jeg nevnte skjedde jo ikke dette pga et par snøfnugg på Gardemoen. Så det var ubeskrivelig deilig å ta seg en dusj på hotellet. Selv om det var felles dusj på gangen. Og felles toalett. Og savnet etter å sove i en vannrett posisjon var stort.

Så dagen i dag: Våknet uthvilt kl 08, om det var fordi at vi faktisk hadde fått sovet skikkelig, eller om det var jetlaget vet jeg ikke. Så fikk vi tak i australske simkort, slik at det ikke koster skjorten min hver gang noen ringer. Så fant vi skolen min, den var fin. Jeg hadde fått mail om en visning jeg kunne gå på, men skulle først sjekke med det stedet jeg allerede hadde betalt depositum til. Alle her nede er veldig hjelpsomme, det skal de ha. Alle vi har spurt om hjelp til noe forklarer og viser i vei om hvordan man betaler på trikken, og hvilken vei vi skal gå. For å få leiligheten måtte jeg ha en bank check, og det var ikke bare bare å få tak i. Postkontoret kunne ikke ta visa, første banken jeg besøkte ville ikke hjelpe meg ettersom jeg ikke var kunde. Andre banken kunne hjelpe, men da hadde jeg plutselig ikke nok penger på kortet. Så vi GIKK tilbake til hotellet (ja, det er et stykke), visningen ble ikke noe av siden jeg allerede hadde ordnet meg en leilighet så snart jeg fikk sjekken i orden. På hotellet pakket Silje tingene sine og stakk av til sin leilighet på bondelandet. Jeg overførte penger slik at jeg kunne gjøre et nytt forsøk på banksjekken.

Omsider fant jeg en bank som kunne hjelpe meg og jeg fant ut at jeg fremdeles kunne rekke hovedkontoret før de stengte for dagen. Så jeg GIKK tilbake, fant hovedkontoret, leste gjennom en fem sider lang kontrakt og signerte den i tre kopier, pluss ti andre ark. Minst. Så sjekket jeg at nøkkelkortet virket, fikk en liten omvisning. Og GIKK tilbake til hotellet for å hente kofferten min. Deretter tok jeg drosje til leiligheten min (aaaaah). Drosjesjåføren hadde en venn i Danmark. Det var jo nesten Norge. Så nå har jeg pakket ut, kjøpt cornflakes, plastikkfat, såpe, melk, juice, og cola. Noen butikk som selger dyne har jeg ikke funnet enda. Det får jeg ta i morgen.Leiligheten ligner på et hotellrom. Den er liten, men helt ny. Jeg måtte slå på kjøleskapet, og ta vekk klistremerkene. Jeg har 19" HDTV med integrert DVD spiller, ellers i leiligheten har jeg mikro, komfyr, kjøleskap, garderobe, dusj, do etc.

Hetebølgen forsvant til jeg kom. Det har i dag vært ca. 20 grader, det blåser og jeg har gått med genser. Men litt farge i ansiktet har jeg fått. Ikke minst mye mosjon. Har faktisk kjent et par regndråper og.

Er i dag halvparten så gammel som min mor

2009-02-05T19:47:00.000+11:00

Så hadde jeg bursdag og alt mulig. For første gang på 22 år har jeg ikke mast om det i en måned i forveien, men så har jeg hatt så mye annet å tenke på. Noe hurra-plan for dagen har jeg ikke. Jeg skal i stallen, så skal jeg rydde litt, og pakke litt til. Så kommer Mormor en liten tur på besøk.
Har forresten funnt noen steder jeg kan gå på visning på tirsdag...

Reisefeber

2009-02-04T23:23:00.000+11:00

Etter fredagens avskjedsbursdagsfest, hvor undertegnede hadde kanskje litt for lite klær lå jeg strykeflat hele søndagen. Bortsett fra da jeg gikk på kino og så Max Manus.Nå begynner jeg å komme i gang med pakkingen. Jeg har til og med strøket noen t-skjorter og faktisk lagt nedi kofferten. Bikinien får jeg sikkert ikke bruk for de nærmeste dagene heller, så den kan jeg vel legge nedi den også.
Satser på å bli 100 % frisk til lørdag, og stille på Oslo S søndag morgen kl. 0500 med knallhumør, koffert og pass.