Torsdag morgen hentet vi bil i St.Kilda - uten å forsove meg denne gangen - og skulle ta fatt på Great Ocean Road. Men så hadde Silje glemt Melbourne boken sin hjemme, og hun bor ikke så langt unna St.Kilda så vi skulle bare svippe innom og hente den. Akkurat det var lettere sagt enn gjort. GPS'en visste ikke hvor Silje bodde, og jeg lurte litt på om ikke Silje visste heller. Hehe. Etter å ha fulgt prøv/feil metoden i nesten en time fant vi ut at det var best å gi opp og dra til flyplassen for å hente Ingebjørg. På vei dit var vi nesten nær døden (overdrivelse, slepp off) tre ganger, spesielt da Milla nesten kjørte mot trafikken. Jeg mener at så lenge jeg ikke har hindret noen, skadet noe(n), og ikke blitt tutet på, at det er rimelig vellykket. Når vi kom til flyplassen var nervene litt slitte og Milla måtte ta seg en liten luftetur på egenhånd. Stakkars Ingebjørg måtte smøre seg med tålmodighet mens hun ventet på oss.
Men for all del, vi har akkurat begynt. Det å betale en parkeringsbillett kan høres enkelt ut, men for noen kan det være en virkelig, ehm, erfaringsrik opplevelse. Hehe, Silje, jeg ler når jeg skriver dette. For å bruke uttrykket som har vært flittig brukt de siste månedene - 'Det holdt på å bli litt dårlig stemning'. Men etter vakten kom og fikk kredittkortet til Silje ut av maskinen der hvor man kjører ut av parkeringsplassen var vi klar for Road Trip alle mann.
Det som begynte med "Yeaaah, Road Triiipp!!!! Wuuuu!!" ble etterhvert "wu..råod trip. yey".
På første stoppet fikk vi oss en ny venn. Lille Lucky som var 4 år hadde fine krøller og var også på road trip. Han fikk se på bildene på kameraet mitt, og hadde magiske sokker. Jeg tror han hadde mest lyst til å være med de snille ladiesene på tur enn med moren sin.
Det var mye å se på veien, men vi hadde en ide om at vi skulle være med de tolv apostlene ved solnedgang slik at vi fikk gode bilder. Vi stoppet med et fyrtårn og spiste lunsj, og deretter skulle vi rekke en ferge, nei, en solnedgang. Men samme stemningen. Det var litt vanskelig å ta inn tid når veien er veldig svingete. Jeg kjørte det jeg var god for, men likevel ble jeg forbikjørt av de innfødte. Takknemlig over at det var jeg som kjørte ellers hadde jeg blitt bilsyk. Men det gikk bra og det var ikke så mange klager.
Været oppførte seg litt merkelig på turen. Plutselig, ut at intet begynte det å blåse og bli skikkelig tåkete. Like fort som det dukket opp forsvant det igjen. Vi stoppet også der som det stod en bil i veigrøften og en amerikansk familie stod og pekte opp i trærne. Seks koalaer så jeg! Uten at det var i en dyrepark denne gangen.
Omsider fremme med de tolv apostlene fikk vi til en liten fotoshoot før det ble mørkt. Vi fikk en kinesisk turist til å ta hoppebilder av alle fire mens resten av familien tok bilder av oss med mobiletelefonene sine og filmet det med videokamera.
Deretter skulle vi finne et sted å sove for natten. Vi fant et lite hostel i en pittepittepitteliten bygd. Vet ikke om det er kvalifisert til bygd en gang. Hostellet var egentlig et tilbygg til et helt vanlig hus. Men de var veldig gjestfrie og hyggelige. Vi spiste middag på den lokale pub/restaurant/pizzasjappe/bottle shop'en (Hun var ikke like gjestfri og hyggelig). Etter middag gikk vi tilbake til rommene våre og midt i en samtale ca klokken 20:00 sluknet jeg.
Frisk og rask og uthvilt la vi ut på veien igjen og jeg hadde så lyst til å se hvaler! Men hvalene var dessverre ikke hjemme denne dagen. Litt skuffet kjørte vi videre, spiste lunsj i Warrnambool og la turen hjemover til Melbourne igjen. På kvelden disket Silje opp med kengurumiddag og det var ikke så gale dere! Cred til Silje, Randi og Ingebjørg og sorry for at jeg var litt sen og at det igjen "holdt på å bli litt dårlig stemning". Så dro vil til Brunswick til 90'tallsmusikk stedet og kunne nesten alle sangene utenat. Flere bilder finner du her
I morgen reiser jeg til New Zealand! Så kanskje det blir updates neste helg..?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
...