Motorshow og husmorskills

Etter to dager med inntak av alkoholholdige væsker var det på tide å finne på noe annet. Så i dag har jeg vært på Melbourne Motor Show og lekt Paparazzi. Det er forresten en av favorittlekene mine. Etter en liten times trasking, på grunn av et sterkt misvisende kart på Motorshowet sine hjemmesider, fant jeg til slutt Melbourne Exhibition Builiding. Som egentlig lå rett ved siden av Casinoet jeg ble kastet ut i fra. Jeg tok vel sikkert 200 bilder og hadde det kjekt. Martin ringte på vei til "nattaspel" og har lovet å kjøpe en Lexus til meg. Så har vi det svart på kvitt.

Ellers så våknet jeg litt snufsen i dag. Skulle tro det var pollensesong slik som jeg har nyst i dag. Kanskje det har noe med at når jeg var på stranden i går så begynte det å REGNE!?! Men det var bare et kvarter eller noe sånt. Men stranden ble ganske fort tom etter regndråpene begynte å falle. Silje ville også gå, jeg prøvde å minne henne på hvilken by hun har bodd i de siste årene, men jeg tror hun har glemt det allerede. Så vi gikk vi og.


Dette var før det begynte å regne. Etter det begynte å regne badet folk med klær på. Ok, det var bare denne gamle damen. Hijab og fulltpåkledd. Det var sikkert forfriskende og avkjølende. Det prikkete nederst på bildet er Silje, jeg måtte late som jeg skulle ta bilde av henne, slik at ingen skulle bli fornærmet. Kanskje snufsingen har noe med at det er 30 grader ute og Aussiene er voldsomme på aircondition på toget. Og jeg satt vel en time på toget for å komme til stranden.

På torsdag var jeg på BBQ med blokken min, og der traff jeg mange rare mennesker. En kineser som hadde behov for å stave navnet sitt hver gang hun introduserte seg for noen. "My name is Kid, K-I-D." Hun hadde mange spørsmål om norge, og spurte om vi hadde skoger og sjøer. Hun synes jeg var kjempeheldig som bodde i nærheten av en skog. Det kan jeg jo egentlig si meg enig i. Men om jeg ikke var redd for å gå meg vill i skogen? Og hva var husene bygget av i Norge? Hvor langt var det mellom husene i Norge? Ettersom jeg fortalte om Norge synes hun at det hørtes ut som et eventyr, og en av hennes venner skulle reise på bryllupsferie til Norge. Jeg sa at det var best å gjøre om sommeren. Hun bekymret seg også en del for solen, og spurte hvilken solfaktor jeg brukte. Hun synes det var forferdelig å være i solen, for hun ble jo mørkere og mørkere for hver dag. Jeg traff også en fra Østerrike, som både lignet på Arnold Schwazenegger og snakket som Arnold Schwazenegger. Derfor ble navnet hans resten av kvelden Arnold.

Ellers i kveld så har jeg øvd på husmorskillsene mine. Jeg har vasket klær, ryddet i papirene mine, vi får så enormt mye reklamegreier i posten og på skolen. Så nå er det ryddig og koselig hos meg, og jeg har rene sokker i en uke til. Jeg har kjøpt to skolebøker, men butikken var utsolgt for skrivebøker (!) så det får vente et par dager til. Etter å ha sett nærmere på alle oppgavene vi skal gjøre i løpet av våren er jeg overbevist om at dette kommer til å bli det mest krevende semesteret hittil, og det bli spennende å se hvordan jeg fikser dette.

Pub-Crawling

Onsdag var det tid for litt krål. Pubkrål.

Først var vi på BBQ i regi av Melbourne Arts Student Society - (som jeg har blitt medlem av)

Når du er i Australia, gjør som Australierne. Grilling er litt annerledes her enn vi er vant med. I stedet for pølsebrød bruker de skiver. Skal det være en skive med pølse og litt ketchup?Gratis mat er alltid populært. Her er køen man måtte stå i for å få mat. Bygningen i bakgrunnen med klokketårnet er stedet jeg skal ha en del forelesninger. Det er en av de eldste bygningene på Universitetet. Så begynte vi å kråle. Her med Michael som er fra Melbourne, og Svensken Pub til pub midt på dagen. Vi var innom minst 10 pub'er. (Men jeg er ikke helt sikker....)Det ser gjerne ut som de ikke var så veldig fornøyde, men de bare tuller seg. Vi hadde det kjempekjekt.

O-Week dag 1

I dag begynte O-Week (Orientation Week) og det var egentlig ganske likt første dagen på Universitetet hjemme. Arts-studentene skulle møtes på plenen klokken ti, og gå til sin respektive gruppe. Ehm. Jeg stod på plenen alene og så ut som et spørsmålstegn og lurte på hvor jeg skulle gå hen, fordi at jeg hadde ikke fått beskjed noen steder om hvilken gruppe jeg tilhørte. Så jeg hoppet inn i en tilfeldig gruppe og latet som jeg hørte til der. Jeg tror egentlig at alle de andre hadde gjort det samme. I gruppen var vi 3 stk som var utvekslingsstudenter. En fra Singapore, en fra USA og meg fra Norge. Så satt vi oss ned på gresset og introduserte oss for hverandre. På samme måte som jeg gjorde for to-og-et-halvt år siden. Men det var koselig.

Fadderen vår passe nervøs, visste ikke helt hva hun gjorde på, og dødsseriøs på spørreskjemaet som liksom skulle sende oss på en skattejakt rundt Campus. De andre på gruppen hadde tydeligvis ikke truffet så mange norske mennesker hittil. F.eks;

Aussie1: Kamilla, are you from Poland? Cause I have met three other Kamilla's, and they were all from Poland
Kamilla: No, I'm from Norway
Aussie1: Oh, well, close enough. Then you are the first Norwegian Kamilla I have ever met.

Aussie2: Are you homesick?
Kamilla: No, not really. Miss my horse a little bit.
Aussie2: Wow! You are the first Norwegian person I've met that have a horse. Do you live on a farm or something?

Det har vært en berikende opplevelse for oss alle tenker jeg.

Etterhvert som vi hadde fått masse opplysende info om toalettene på campus ble egentlig gruppen tynnere og tynnere. Under lunsjpausen vår spurte fadderen vår om vi var fornøyd om vi leverte inn spørsmålsskjemaet slik det var, altså svært mangelfullt, og det var egentlig hun som hadde svart på de aller fleste spørsmålene. Jeg foreslo at vi kunne være litt kreative og dikte opp noen svar på spørsmålene. De andre på gruppen var enige med meg, eller, jeg fikk positiv respons fra hvertfall en av de andre. Vi kokte i hop masse kjempemorsomme svar på spørsmålene, men fadderen vår var litt skeptisk. Studentnumrene våre stod tross alt på papiret vi skulle levere inn. Pyse. Da vi bare var to asiatere, en nordmann (meg) og ultra-kjipe-fadderen igjen fant jeg egentlig ut at kanskje jeg skulle tutle jeg og. Så da jeg fant en stand hvor de delte ut gratis flaskeåpnere var jeg solgt. Og fant dessverre ikke gruppen min igjen. Synd, trist, leit. Sånn kan det gå.

I morgen satser jeg på at det blir litt mer underholdene. Skulle ha pyntet med noen bilder, og jeg hadde med meg kameraet og alt. Men det ble liksom ikke noen passende anledninger til å dra det frem. Tjah

Semi-Sightseeing

Med mangel på noe bedre å ta meg til på en søndagskveld gikk jeg ut for å ta noen bilder..

Flinders Station

Yarra River
Biblioteket
Utenfor biblioteket

Utenfor blokken min

Federation Square

Pub night

I går snakket jeg svensk, fransk, norsk og engelsk. Kjøpte en liter øl for 45 kr, og lærte, mer eller mindre frivillig, å danse salsa av en ekte mexicaner. Var med på verdens morsomste drikkelek og fortalte en fremmed amerikaner at jeg var sikker på at jeg hadde sett han på tv.

Første Skoledag

Så over til det jeg faktisk er her for å gjøre. Skolen.
I dag har jeg vært på Academic Advice Day og fått noe relevant informasjon, og en del urelevant informasjon. Tror egentlig at opplegget var for førsteårsstudenter, som har en plan om å ta hele graden ved Uni Melb.

Jeg har hilst på en drøss kinesere som jeg ikke kommer til å kjenne igjen, eller huske navnet på med det første. Traff også en svensk jente som er like gammel som meg, og det var kjekt. De aller fleste er rundt 18 år, og førsteårsstudenter som nettopp er flyttet hjemmefra.

Ok, den siste der kan jeg nesten ikke snike meg unna.

Nettsiden jeg liksom skal registrere meg på til i morgen har krasjet og det skjer ingenting når jeg prøver å logge på, men sånn er det vel når 40 000 studenter skal registrere seg samtidig. Timeplanen min ligner egentlig litt på det samme som jeg hadde hjemme. Få, korte forelesninger. 4,5 time med forelesninger i uken, og jeg har fire fag. Hvert fag har to timer med seminarer/praksis (!)/tutorials. Selv om dette kurset ikke er like intensivt som andre fag, f.eks, ingeniørene, så forventet de at vi hadde selvstudie omlag 40 timer i uken.

Eh. Vi får se på den du.
Det var mye fokus på sikkerhet, og Mamma: Dersom du lurte på noe, eller var bekymret for noe som helst, eller i forbindelse med skogbranner og sånt, er det bare å ringe nr på det kortet du har fått 24/7. De har også en "Parent Tour" på skoleområdet, så foreldrene fikk sett seg ordentlig rundt. - Det var universitetet jeg gikk på, sant?

Det er også viktig å se til høyre og venstre før man krysse veien, og statistisk sett ville én av oss i rommet bli alvorlig skadet i løpet av året. Snakk om å legge en demper på stemningen. Vi måtte også være forsiktig når vi var ute å gikk om natten. Ikke velge mørke bakgater og sånn.
- Det var universitetet jeg gikk på, sant?

Akvariet

I dag har jeg vært på akvariet

Og møtt noen av mine frykterOg noen jeg ikke er redd

Noen jeg er ganske redd, men likevel synes er vakre
Men jeg var ikke så høy i hatten når jeg gikk under denne

Hverdagsmysterier

I går var i på Brunswick Street igjen, denne gangen litt tidligere så butikkene var åpne. Etter å ha trålt butikkene opp og ned gaten har jeg kjøpt et smykke og et belte. Spiste en god og billig lunsj og etter seks timer med butikkgåing gikk vi tre varme jenter til leiligheten min for å utnytte doen, internetten og noe kaldt å drikke.

Så.. Mysteriet som kan gi inspirasjon til årets krim på melkekartongen.

Hvor har det fjerde glasset mitt tatt veien? Jeg vasket opp i går formiddag, før jeg gikk til Brunswick. Fire glass stod til tørk (trenger jo ikke å vaske opp hveer dag..). Jentene kom inn, tok hvert sitt glass og noe å drikke. Og i dag finner jeg bare tre glass igjen. Dun dun dun...
Leiligheten min er liten. Ganske liten. Jeg har ikke så mange skap eller skuffer. Og jeg har sett gjennom alt. Jeg har ryddet overalt, og letet overalt.

*leses med brødrene dahl stemme*
Hvor er det fjerde glasset mitt? Har mannen som var inne i leiligheten min på dagtid for å fikse telefonen tatt et av mine glass med leopardmønster? Har Silje eller Ingebjørg blitt så misunnelig på de fine glassene mine at de har sneket det med seg i vesken sin, og trodd at jeg ikke skulle merke det? Eller har det simpelthen bare forsvunnet i jorden?

Etter å ha slappet av en stund, og jeg var lykkelig uvitende om at jeg bare hadde tre glass igjen, tok vi turen til Containerbaren. Containerbaren er en bar som består av to containere. Den ene er bar, og den andre er toaletter. Som for øvrig var skikkelig ekle. Her tok vi en øl, så litt på de rare folkene før Silje og Ingebjørg dro hjemover.

I dag har jeg lagt i parken og vært varm. Så har jeg laget middag, og har spaghetti saus utover halve kjøkkenet. (Som egentlig ikke er så mye, siden kjøkkenet er så lite).

Varmt

Så varmt at beltespennen brenner meg på magen.
Så varmt at jeg ikke kan skifte sang på iPoden uten å brenne meg.
Så varmt at sidene i boken jeg leser løsner.
Så varmt at vannet jeg kjøpte for en time siden kunne blitt brukt til å bade i, uten å få gåsehud.
Så varmt at gutta sparker ball i bar overkropp.
Så varmt at jeg tørker svette fra innsiden av solbrillene mine.

St. Kilda Beach

Silje har en venninne på besøk, og vi var ute å spiste i går kveld. Jeg angrer på at jeg spiste forrett, for jeg tror jeg bestillte noe av det største som var på menyen. Etter vi hadde spist oss mett, men ikke spist opp, og drukket opp rødvinen ble vi omtrent skubbet ut dørene. Ettersom det var Valentine's Day, og lørdag var det mye folk og høy sydenstemning i gatene.

Stemningen blant oss ble kanskje litt høy den og, og jeg vet ikke om det var på grunn av at vi snakket norsk, eller at vi snakket kanskje litt høyt, men plutselig snudde damen som gikk foran oss seg og kjeftet på oss. Fysjom hvor frekke vi var, og vi måtte skjønne at nå var vi i Australia, og vi måtte respektere bakken vi gikk på.

Eh, ja. Vi så ut som noen spørsmålstegn en liten stund, så besøkte vi naboen min, den lokale puben. Bartenderen prøvde å forklare oss reglene i 'Footie', men ingen av oss ble noe særlig klokere fordi om. Min definisjon er 18 spillere på hvert lag, og spillereglene er en blanding av fotball, amerikansk fotball, håndball, basketball, og rugby. Mye kroppskontakt og ingen hjelmer eller leggbeskyttere eller noe som helst.

I dag har vi sett nærmere på St. Kilda Beach. Solfaktor 30, sand og vann.En liten fornøyelsespark. Men ingen som ville teste berg-og-dal banen med meg.

Dessuten var det lang kø.Svart svane og liten nysgjerrig guttDen lovlig blinde mannen som sang Elvis tribute to this and that.
Undres hvordan en ulovlig blind mann ser ut...?
Tørstig Milla venter på lunsj

Om å ligge i parken på Valentine's Day

Snakk om å føle seg som femte hjul på vognen... Det var forelskede par og fjasing på høyt nivå overalt. På vei hjem fra parken så jeg hvertfall 5 limousiner pyntet med hvite bånd og brudepar i.

Jeg har no fått skille jeg...

Vannblemmer og gnagsår

Dødstrøtt. Masse vannblemmer og gnagsår på beina. Bruker penger på ting jeg ikke kan ta med meg hjem igjen, som panner og brødrister. Begynner å bli lei cornflakes. Digg med toast. Trøtt, vil sove. Her er det jeg har gjort på i dag:
Hai i sikte! Naaah. Tulla. Dette er Melbourne Beach, ikke sånn superstrand. På søndag tar vi gjerne turen til St.Kilda. Den stranden er litt mer pop. Det har vært to haiangrep i Sidney de siste dagene. Jeg kuler an litt med vannet. På stranden så vi forøvrig muskuløs gammel mann med rød tangatruse.

Minnesmerke over noe vi ikke fant ut hva var.
Og en tur i parken. Kamilla er rimelig solbrent i pannen. Og har fått t-skjorte skille. Og er ubeskrivelig trøtt.

Nordmenn, Casino, Kartlesing og Zoo

Når du først er på andre siden blir det litt "stas" når du treffer andre som forstår hva du sier når du snakker på morsmålet ditt. Tirsdag kveld traff jeg på noen svenske jenter ved et overgangsfelt, og det var nesten litt som å vinne på et flakslodd.

Det blir også litt mye diffuse bekjentskaper. Onsdag traff jeg Niklas, som er en bekjent av en som jeg har jobbet med, som også hadde med seg en kompis av en kompis. Så gikk vi til Chinatown og spiste middag. Gutta fikk maten før meg og var ferdig å spise før jeg fikk maten min. Gutta tipset 5 cent, noe som visstnok er frekkere enn å ikke tipse i det hele tatt. Så dro vi til Alex, som også var et bekjentskap av type kompis av en kompis til et bekkalokk i Åsane, eller noe i den duren. Alex bor sammen med to jenter, og alle går på NHH i Bergen. Så vi var fire bergensere, og to østlendinger og en 'slab' (red. en kasse øl).

Etter kassen var tom gikk vi på Casino. Vi viste legitimasjon for å komme inn, og legitmasjon for å kjøpe øl. Vaktene kom bort for å sjekke legitimasjonen vår en gang til, og tydeligvis var ikke mitt norske førerkort eller mitt norske visakort godt nok som legitimasjon. "Det kunne jo blitt laget hvor som helst". Så jeg ble faktisk kastet ut fra Casinoet.

Torsdag skulle meg og Silje i Melbourne Zoo. Og begge to trenger tydeligvis et lynkurs i kartlesing. Tok trikken nordover og tenkte at det er jo ikke så langt herfra å gå. Det hadde ikke vært så langt å gå, dersom vi bare hadde gått riktig vei. En time senere, og noen gnagsår svakere praier vi en drosje. Han glemmer å slå på taxtameteret, så han putter pengene i lommen når vi ankommer Melbourne Zoo.Jeg var godt fornøyd med mange av bildene jeg har tatt i dag. Etter vi hadde vært i Zoo'en fant vi ut at vi skulle spise middag i Brunswick Street, ettersom vi hadde fått anbefalt dette strøket. For andre gang i dag gikk vi oss vill. Vi spurte folk, og det virket som om alle hev oss i forskjellige retninger. Stemningen begynte å bli litt anspent, da en mann kom bort og spurte oss "Are you lost?" og fikk omsider guidet oss riktig vei. Brunswick Street kryr av vintagebutikker, små kafeer, og koselige restauranter. Men siden alt stenger tidligere enn vi er vant til var vi nok litt sent ute til å få noe ut av gaten. Vi var inne i to butikker før klokken ble seks og butikkene stengte. Så spiste vi middag på en vitnamesisk restaurant, og tok deretter trikken mot byn igjen. Og karma karma karma igjen, det var kontroll på trikken og selv om min billett hadde gått ut for 15 min siden gikk det bra. Siste pit-stop på Starbucks, hvor jeg holdt på å sovne. Etter det gikk jeg hjem og la meg etter å ha trasket rundt i nærmere 9 timer.

Dagens Outfit!

Eller ikke... Det skjer ikke her i gården.
Men jeg har kjøpt to nye t-skjorter. Og dyne, og pute, og sengetøy, og håndklær, shampo, og annet ymse. Er forresten rimelig imponert over retningssansen min. Damen i butikken spurte sånn forsiktig når jeg kom med alt pøet; "Du skal vel ta trikken hjem, sant?". Butikken krydde for øvrig av et tyvetalls kinesere som også løp forvirret rundt med dyner og puter i hendene.
Etter å ha vandret gjennom to forskjellige shoppingsentre var jeg en smule retningsforvirret når jeg kom ut igjen. Men karma karma karma, jeg gikk rett vei.

Frokost

Mye er annerledes i Australia. Noen påstår at vannet i doen renner andre veien. Dette kan foreløbig ikke bekreftes ettersom jeg glemte å legge merke til hvilken vei det rant hjemme.Milla events; proudly presents: Største cornflakesen eg har sett. Kult?

Karma, helten og mannen med stålblæren

For de som ikke gidder å lese alt: Jeg har kommet frem trygt.

For de som vil høre hele historien: Lørdag 7. feb dro jeg hjemmefra rundt kl 16:30. Tok farvel med Mamma og Stian og kjørte Romeoen opp til Pappa. På Flesland gikk jeg bort til innsjekkingsautomatene, som ikke ville virke slik jeg ville de skulle virke. Mannen i skranken kom bort, og sa at jeg måtte sjekke inn hos han i stedet for. Arrogant kommer han med kommentaren; "Du har flaks for at flyet ditt er forsinket, ellers hadde du ikke kommet med flyet." Da var jeg 25 min før, i stedet for de egentlige 30 min. man bør være. "Karma vettu" svarer jeg. Karma my ass liksom. Jeg tok farvel med pappa, gikk gjennom sikkerhetskontrollen og satt meg ned. Etter en liten stund får vi beskjed om at flyet er forsinket. Kult. Jeg ringer Thomas, broren altså, og forteller at jeg er en time forsinket. Han skulle på fest, og ventet på meg, med bursdagspresang og altting.

Flyet blir mer og mer forsinket. Treffer på en venninne som også satt og ventet på samme flyet. Hun ser på Mac'en sin at Gardemoen er stengt pga mye snø. Jeg tenker jo at dette går jo rette veien, og ringer Pappa for å sjekke fjelloverganger, sånn for sikkerhets skyld. Når klokken er halv ni ser jeg at jeg mest sannsynlig ikke kommer meg til Oslo via fly i dag. En tanke stresset, og sjekker om det går fly til London, slik at jeg kan treffe reisefølget (Silje) der. Det går ingen fly til London søndag morgen. Så kommer helten i skinnende rød rustning. Som jeg står i evig gjeld til. "Hei Stian, hva skal du i kveld, og i morgen? - Kan du kjøre meg til Oslo?"

05:30: Kvalm, trøtt, nervøs og tung koffert på Gardemoen. Godt timet. Kanskje jeg har noe karma likevel? Eller bare en dødsgrei venn... Hvis karma burde nå max. På Gardemoen spiser vi frokost, og på rullebanen går brøytebilene i 17.mai tog.

London; skrikende unge med uoppmerksom far. Vi slår mistanker om at ungen kan være kidnappet. På flyet sitter vi ved siden av en litt eldre herremann. Med stålblære. Flyturen varte i 11 timer, mannen drakk 1 glass rødvin, 2 glass juice, 3 glass vann, og reiste seg ikke fra plassen sin en eneste gang. Vi var nesten litt sjokkert.

Hong Kong; Silje begynner å få kalde føtter og vil hjem igjen. Jeg forklarer at det er nok litt for sent nå. Vi går på jakt etter lypsyl, og Silje hamstrer litt ekstra. Teite sikkerhetskontroller går gjennom bagasjen for hånd til alle som skal inn på flyet. Silje sine føtter blir litt varmere i det vi når Melbourne, og hun har fått sovet litt på flyet.

Melbourne; 51 timer etter jeg reiste hjemmefra. Passkontroll, teite spørsmål om "Kamilla, where are you supposed to live in Australia?". Hadde jeg visst det hadde jeg jo skrevet det på kortet jeg måtte fylle ut. Etter litt leting finner vi mannen som skal hente oss. Vi venter en god stund på en forvirret liten kineser med mange kofferter. Mannen rister på hodet. Mannen forteller oss om brannen, men at den er et godt stykke unna. Vi blir sluppet av på hotellet, sjekker inn, betaler for tre netter, siden jeg fremdeles ikke vet hvor jeg skal bo og har en plan på å finne det ut i løpet av tre dager. Lørdag var planen min å ta en lang dusj, lade pc, iPod og mobiltelefon, som jeg nevnte skjedde jo ikke dette pga et par snøfnugg på Gardemoen. Så det var ubeskrivelig deilig å ta seg en dusj på hotellet. Selv om det var felles dusj på gangen. Og felles toalett. Og savnet etter å sove i en vannrett posisjon var stort.

Så dagen i dag: Våknet uthvilt kl 08, om det var fordi at vi faktisk hadde fått sovet skikkelig, eller om det var jetlaget vet jeg ikke. Så fikk vi tak i australske simkort, slik at det ikke koster skjorten min hver gang noen ringer. Så fant vi skolen min, den var fin. Jeg hadde fått mail om en visning jeg kunne gå på, men skulle først sjekke med det stedet jeg allerede hadde betalt depositum til. Alle her nede er veldig hjelpsomme, det skal de ha. Alle vi har spurt om hjelp til noe forklarer og viser i vei om hvordan man betaler på trikken, og hvilken vei vi skal gå. For å få leiligheten måtte jeg ha en bank check, og det var ikke bare bare å få tak i. Postkontoret kunne ikke ta visa, første banken jeg besøkte ville ikke hjelpe meg ettersom jeg ikke var kunde. Andre banken kunne hjelpe, men da hadde jeg plutselig ikke nok penger på kortet. Så vi GIKK tilbake til hotellet (ja, det er et stykke), visningen ble ikke noe av siden jeg allerede hadde ordnet meg en leilighet så snart jeg fikk sjekken i orden. På hotellet pakket Silje tingene sine og stakk av til sin leilighet på bondelandet. Jeg overførte penger slik at jeg kunne gjøre et nytt forsøk på banksjekken.

Omsider fant jeg en bank som kunne hjelpe meg og jeg fant ut at jeg fremdeles kunne rekke hovedkontoret før de stengte for dagen. Så jeg GIKK tilbake, fant hovedkontoret, leste gjennom en fem sider lang kontrakt og signerte den i tre kopier, pluss ti andre ark. Minst. Så sjekket jeg at nøkkelkortet virket, fikk en liten omvisning. Og GIKK tilbake til hotellet for å hente kofferten min. Deretter tok jeg drosje til leiligheten min (aaaaah). Drosjesjåføren hadde en venn i Danmark. Det var jo nesten Norge. Så nå har jeg pakket ut, kjøpt cornflakes, plastikkfat, såpe, melk, juice, og cola. Noen butikk som selger dyne har jeg ikke funnet enda. Det får jeg ta i morgen.Leiligheten ligner på et hotellrom. Den er liten, men helt ny. Jeg måtte slå på kjøleskapet, og ta vekk klistremerkene. Jeg har 19" HDTV med integrert DVD spiller, ellers i leiligheten har jeg mikro, komfyr, kjøleskap, garderobe, dusj, do etc.

Hetebølgen forsvant til jeg kom. Det har i dag vært ca. 20 grader, det blåser og jeg har gått med genser. Men litt farge i ansiktet har jeg fått. Ikke minst mye mosjon. Har faktisk kjent et par regndråper og.

Er i dag halvparten så gammel som min mor

Så hadde jeg bursdag og alt mulig. For første gang på 22 år har jeg ikke mast om det i en måned i forveien, men så har jeg hatt så mye annet å tenke på. Noe hurra-plan for dagen har jeg ikke. Jeg skal i stallen, så skal jeg rydde litt, og pakke litt til. Så kommer Mormor en liten tur på besøk.
Har forresten funnt noen steder jeg kan gå på visning på tirsdag...

Reisefeber

Etter fredagens avskjedsbursdagsfest, hvor undertegnede hadde kanskje litt for lite klær lå jeg strykeflat hele søndagen. Bortsett fra da jeg gikk på kino og så Max Manus.Nå begynner jeg å komme i gang med pakkingen. Jeg har til og med strøket noen t-skjorter og faktisk lagt nedi kofferten. Bikinien får jeg sikkert ikke bruk for de nærmeste dagene heller, så den kan jeg vel legge nedi den også.
Satser på å bli 100 % frisk til lørdag, og stille på Oslo S søndag morgen kl. 0500 med knallhumør, koffert og pass.