O-Week dag 1

I dag begynte O-Week (Orientation Week) og det var egentlig ganske likt første dagen på Universitetet hjemme. Arts-studentene skulle møtes på plenen klokken ti, og gå til sin respektive gruppe. Ehm. Jeg stod på plenen alene og så ut som et spørsmålstegn og lurte på hvor jeg skulle gå hen, fordi at jeg hadde ikke fått beskjed noen steder om hvilken gruppe jeg tilhørte. Så jeg hoppet inn i en tilfeldig gruppe og latet som jeg hørte til der. Jeg tror egentlig at alle de andre hadde gjort det samme. I gruppen var vi 3 stk som var utvekslingsstudenter. En fra Singapore, en fra USA og meg fra Norge. Så satt vi oss ned på gresset og introduserte oss for hverandre. På samme måte som jeg gjorde for to-og-et-halvt år siden. Men det var koselig.

Fadderen vår passe nervøs, visste ikke helt hva hun gjorde på, og dødsseriøs på spørreskjemaet som liksom skulle sende oss på en skattejakt rundt Campus. De andre på gruppen hadde tydeligvis ikke truffet så mange norske mennesker hittil. F.eks;

Aussie1: Kamilla, are you from Poland? Cause I have met three other Kamilla's, and they were all from Poland
Kamilla: No, I'm from Norway
Aussie1: Oh, well, close enough. Then you are the first Norwegian Kamilla I have ever met.

Aussie2: Are you homesick?
Kamilla: No, not really. Miss my horse a little bit.
Aussie2: Wow! You are the first Norwegian person I've met that have a horse. Do you live on a farm or something?

Det har vært en berikende opplevelse for oss alle tenker jeg.

Etterhvert som vi hadde fått masse opplysende info om toalettene på campus ble egentlig gruppen tynnere og tynnere. Under lunsjpausen vår spurte fadderen vår om vi var fornøyd om vi leverte inn spørsmålsskjemaet slik det var, altså svært mangelfullt, og det var egentlig hun som hadde svart på de aller fleste spørsmålene. Jeg foreslo at vi kunne være litt kreative og dikte opp noen svar på spørsmålene. De andre på gruppen var enige med meg, eller, jeg fikk positiv respons fra hvertfall en av de andre. Vi kokte i hop masse kjempemorsomme svar på spørsmålene, men fadderen vår var litt skeptisk. Studentnumrene våre stod tross alt på papiret vi skulle levere inn. Pyse. Da vi bare var to asiatere, en nordmann (meg) og ultra-kjipe-fadderen igjen fant jeg egentlig ut at kanskje jeg skulle tutle jeg og. Så da jeg fant en stand hvor de delte ut gratis flaskeåpnere var jeg solgt. Og fant dessverre ikke gruppen min igjen. Synd, trist, leit. Sånn kan det gå.

I morgen satser jeg på at det blir litt mer underholdene. Skulle ha pyntet med noen bilder, og jeg hadde med meg kameraet og alt. Men det ble liksom ikke noen passende anledninger til å dra det frem. Tjah