Karma, helten og mannen med stålblæren

For de som ikke gidder å lese alt: Jeg har kommet frem trygt.

For de som vil høre hele historien: Lørdag 7. feb dro jeg hjemmefra rundt kl 16:30. Tok farvel med Mamma og Stian og kjørte Romeoen opp til Pappa. På Flesland gikk jeg bort til innsjekkingsautomatene, som ikke ville virke slik jeg ville de skulle virke. Mannen i skranken kom bort, og sa at jeg måtte sjekke inn hos han i stedet for. Arrogant kommer han med kommentaren; "Du har flaks for at flyet ditt er forsinket, ellers hadde du ikke kommet med flyet." Da var jeg 25 min før, i stedet for de egentlige 30 min. man bør være. "Karma vettu" svarer jeg. Karma my ass liksom. Jeg tok farvel med pappa, gikk gjennom sikkerhetskontrollen og satt meg ned. Etter en liten stund får vi beskjed om at flyet er forsinket. Kult. Jeg ringer Thomas, broren altså, og forteller at jeg er en time forsinket. Han skulle på fest, og ventet på meg, med bursdagspresang og altting.

Flyet blir mer og mer forsinket. Treffer på en venninne som også satt og ventet på samme flyet. Hun ser på Mac'en sin at Gardemoen er stengt pga mye snø. Jeg tenker jo at dette går jo rette veien, og ringer Pappa for å sjekke fjelloverganger, sånn for sikkerhets skyld. Når klokken er halv ni ser jeg at jeg mest sannsynlig ikke kommer meg til Oslo via fly i dag. En tanke stresset, og sjekker om det går fly til London, slik at jeg kan treffe reisefølget (Silje) der. Det går ingen fly til London søndag morgen. Så kommer helten i skinnende rød rustning. Som jeg står i evig gjeld til. "Hei Stian, hva skal du i kveld, og i morgen? - Kan du kjøre meg til Oslo?"

05:30: Kvalm, trøtt, nervøs og tung koffert på Gardemoen. Godt timet. Kanskje jeg har noe karma likevel? Eller bare en dødsgrei venn... Hvis karma burde nå max. På Gardemoen spiser vi frokost, og på rullebanen går brøytebilene i 17.mai tog.

London; skrikende unge med uoppmerksom far. Vi slår mistanker om at ungen kan være kidnappet. På flyet sitter vi ved siden av en litt eldre herremann. Med stålblære. Flyturen varte i 11 timer, mannen drakk 1 glass rødvin, 2 glass juice, 3 glass vann, og reiste seg ikke fra plassen sin en eneste gang. Vi var nesten litt sjokkert.

Hong Kong; Silje begynner å få kalde føtter og vil hjem igjen. Jeg forklarer at det er nok litt for sent nå. Vi går på jakt etter lypsyl, og Silje hamstrer litt ekstra. Teite sikkerhetskontroller går gjennom bagasjen for hånd til alle som skal inn på flyet. Silje sine føtter blir litt varmere i det vi når Melbourne, og hun har fått sovet litt på flyet.

Melbourne; 51 timer etter jeg reiste hjemmefra. Passkontroll, teite spørsmål om "Kamilla, where are you supposed to live in Australia?". Hadde jeg visst det hadde jeg jo skrevet det på kortet jeg måtte fylle ut. Etter litt leting finner vi mannen som skal hente oss. Vi venter en god stund på en forvirret liten kineser med mange kofferter. Mannen rister på hodet. Mannen forteller oss om brannen, men at den er et godt stykke unna. Vi blir sluppet av på hotellet, sjekker inn, betaler for tre netter, siden jeg fremdeles ikke vet hvor jeg skal bo og har en plan på å finne det ut i løpet av tre dager. Lørdag var planen min å ta en lang dusj, lade pc, iPod og mobiltelefon, som jeg nevnte skjedde jo ikke dette pga et par snøfnugg på Gardemoen. Så det var ubeskrivelig deilig å ta seg en dusj på hotellet. Selv om det var felles dusj på gangen. Og felles toalett. Og savnet etter å sove i en vannrett posisjon var stort.

Så dagen i dag: Våknet uthvilt kl 08, om det var fordi at vi faktisk hadde fått sovet skikkelig, eller om det var jetlaget vet jeg ikke. Så fikk vi tak i australske simkort, slik at det ikke koster skjorten min hver gang noen ringer. Så fant vi skolen min, den var fin. Jeg hadde fått mail om en visning jeg kunne gå på, men skulle først sjekke med det stedet jeg allerede hadde betalt depositum til. Alle her nede er veldig hjelpsomme, det skal de ha. Alle vi har spurt om hjelp til noe forklarer og viser i vei om hvordan man betaler på trikken, og hvilken vei vi skal gå. For å få leiligheten måtte jeg ha en bank check, og det var ikke bare bare å få tak i. Postkontoret kunne ikke ta visa, første banken jeg besøkte ville ikke hjelpe meg ettersom jeg ikke var kunde. Andre banken kunne hjelpe, men da hadde jeg plutselig ikke nok penger på kortet. Så vi GIKK tilbake til hotellet (ja, det er et stykke), visningen ble ikke noe av siden jeg allerede hadde ordnet meg en leilighet så snart jeg fikk sjekken i orden. På hotellet pakket Silje tingene sine og stakk av til sin leilighet på bondelandet. Jeg overførte penger slik at jeg kunne gjøre et nytt forsøk på banksjekken.

Omsider fant jeg en bank som kunne hjelpe meg og jeg fant ut at jeg fremdeles kunne rekke hovedkontoret før de stengte for dagen. Så jeg GIKK tilbake, fant hovedkontoret, leste gjennom en fem sider lang kontrakt og signerte den i tre kopier, pluss ti andre ark. Minst. Så sjekket jeg at nøkkelkortet virket, fikk en liten omvisning. Og GIKK tilbake til hotellet for å hente kofferten min. Deretter tok jeg drosje til leiligheten min (aaaaah). Drosjesjåføren hadde en venn i Danmark. Det var jo nesten Norge. Så nå har jeg pakket ut, kjøpt cornflakes, plastikkfat, såpe, melk, juice, og cola. Noen butikk som selger dyne har jeg ikke funnet enda. Det får jeg ta i morgen.Leiligheten ligner på et hotellrom. Den er liten, men helt ny. Jeg måtte slå på kjøleskapet, og ta vekk klistremerkene. Jeg har 19" HDTV med integrert DVD spiller, ellers i leiligheten har jeg mikro, komfyr, kjøleskap, garderobe, dusj, do etc.

Hetebølgen forsvant til jeg kom. Det har i dag vært ca. 20 grader, det blåser og jeg har gått med genser. Men litt farge i ansiktet har jeg fått. Ikke minst mye mosjon. Har faktisk kjent et par regndråper og.