Nordmenn, Casino, Kartlesing og Zoo

Når du først er på andre siden blir det litt "stas" når du treffer andre som forstår hva du sier når du snakker på morsmålet ditt. Tirsdag kveld traff jeg på noen svenske jenter ved et overgangsfelt, og det var nesten litt som å vinne på et flakslodd.

Det blir også litt mye diffuse bekjentskaper. Onsdag traff jeg Niklas, som er en bekjent av en som jeg har jobbet med, som også hadde med seg en kompis av en kompis. Så gikk vi til Chinatown og spiste middag. Gutta fikk maten før meg og var ferdig å spise før jeg fikk maten min. Gutta tipset 5 cent, noe som visstnok er frekkere enn å ikke tipse i det hele tatt. Så dro vi til Alex, som også var et bekjentskap av type kompis av en kompis til et bekkalokk i Åsane, eller noe i den duren. Alex bor sammen med to jenter, og alle går på NHH i Bergen. Så vi var fire bergensere, og to østlendinger og en 'slab' (red. en kasse øl).

Etter kassen var tom gikk vi på Casino. Vi viste legitimasjon for å komme inn, og legitmasjon for å kjøpe øl. Vaktene kom bort for å sjekke legitimasjonen vår en gang til, og tydeligvis var ikke mitt norske førerkort eller mitt norske visakort godt nok som legitimasjon. "Det kunne jo blitt laget hvor som helst". Så jeg ble faktisk kastet ut fra Casinoet.

Torsdag skulle meg og Silje i Melbourne Zoo. Og begge to trenger tydeligvis et lynkurs i kartlesing. Tok trikken nordover og tenkte at det er jo ikke så langt herfra å gå. Det hadde ikke vært så langt å gå, dersom vi bare hadde gått riktig vei. En time senere, og noen gnagsår svakere praier vi en drosje. Han glemmer å slå på taxtameteret, så han putter pengene i lommen når vi ankommer Melbourne Zoo.Jeg var godt fornøyd med mange av bildene jeg har tatt i dag. Etter vi hadde vært i Zoo'en fant vi ut at vi skulle spise middag i Brunswick Street, ettersom vi hadde fått anbefalt dette strøket. For andre gang i dag gikk vi oss vill. Vi spurte folk, og det virket som om alle hev oss i forskjellige retninger. Stemningen begynte å bli litt anspent, da en mann kom bort og spurte oss "Are you lost?" og fikk omsider guidet oss riktig vei. Brunswick Street kryr av vintagebutikker, små kafeer, og koselige restauranter. Men siden alt stenger tidligere enn vi er vant til var vi nok litt sent ute til å få noe ut av gaten. Vi var inne i to butikker før klokken ble seks og butikkene stengte. Så spiste vi middag på en vitnamesisk restaurant, og tok deretter trikken mot byn igjen. Og karma karma karma igjen, det var kontroll på trikken og selv om min billett hadde gått ut for 15 min siden gikk det bra. Siste pit-stop på Starbucks, hvor jeg holdt på å sovne. Etter det gikk jeg hjem og la meg etter å ha trasket rundt i nærmere 9 timer.